Camilla Larsen | Reisebrev fra Down Under

FIT2017 – verdenskongress i Brisbane, 3.–5. august 2017

 Vellykket arrangement med to spennende nyheter

FIT (Fédération Internationals des Traducteurs / International Federation of Translators) er en internasjonal oversetterorganisasjon, eller rettere sagt en sammenslutning av mer enn 100 tolke-, oversetter- og terminologiforeninger fra hele verden. Norge er godt representert med hele fem medlemsforeninger: Norsk oversetterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Statsautoriserte translatørers forening, Norsk tolkeforening og Norsk audiovisuell oversetterforening. Andre nordiske medlemmer er SKTL fra Finland samt Danske Translatører og Kommunikation og Sprog fra Danmark.

Hvert tredje år arrangerer FIT en verdenskongress i samarbeid med et medlemsland. I 2014 foregikk det hele i Berlin. Der ble årets vertsland valgt, og i begynnelsen av august møttes nærmere 800 tolker og oversettere i Australias tredje største by, Brisbane. Om lag 30 deltakere hadde tatt turen fra Norge, noe som slettes ikke er verst med tanke på den lange reiseveien. At så mange kunne dra, er ikke minst et resultat av at NFF og NO deler ut reisestipend. (Tusen takk!)
Brisbane er hovedstad i delstaten Queensland. Byen ligger ved østkysten, mellom de populære områdene Gold Coast og Sunshine Coast – og med Great Barrier Reef innen rekkevidde. Her var det altså gode muligheter til å få med seg mer enn selve oversetterkonferansen, og mange valgte naturlig nok å legge inn noen feriedager for å oppleve mer av både Australia og andre destinasjoner på reisen til og fra Brisbane. Fulgte du med på sosiale medier på denne tiden, så du sikkert både koalaselfier, kengurubilder og krokodillesnutter, det ikoniske operahuset i Sydney, snorklemotiver, lange sandstrender, frodige regnskoger og mye annet eksotisk fra norske oversettere i nyhetsstrømmen. August er senvinter i Australia. Det ga meg litt hodebry da kofferten skulle pakkes. Men australsk vinter er som en over gjennomsnittet fin Stavanger-sommer, og jeg fikk brukt både t-skjorte, shorts og sandaler.

Allsidig program

Vertskapet for den 21. verdenskongressen var den australske tolke- og oversetterforeningen AUSIT. Sammen med den nasjonale foreningen for tegnspråktolker hadde de jobbet mer eller mindre nonstop de siste tre årene for å gi deltakerne en god og innholdsrik opplevelse. I løpet av tre konferansedager ble det holdt ca. 150 foredrag, presentasjoner og panelsamtaler knyttet til konferansetemaet «Disruption and Diversification». Innslagene var fordelt på ulike underspor som teknologi, globalisering, etikk, språk og konflikter, minoritetsspråk, (tegnspråk-)tolking, praktisk oversettelse, kreativitet i litterære oversettelser, og forretningsstrategi for frilansere. Her var det altså noe for enhver smak.

Konferansen ble høytidelig åpnet av Brisbanes borgermester, som ble avløst av en aboriginsk dansegruppe med en heftig og energisk oppvisning. Så fulgte en interessant presentasjon av arbeidet med å etablere et fungerende tolketilbud til den australske urbefolkningen. Her ga tolkene oss et innblikk i noen av utfordringene de møter. Det at de er få og jobber i små, tette samfunn, gjør det vanskelig å følge prinsippet om at man ikke skal tolke for familie og venner. Skulle man håndheve dette, vil det føre til at mange ikke får noe tilbud i det hele tatt. Dermed opplevde tolkene ofte spenninger knyttet til sin nøytralitet ved at en part kunne beskylde tolken for å ta parti, mens den andre parten forventet at hun skulle gjøre det! En annen utfordring er at aboriginene har over 100 ulike språk. Det sier seg selv at det å skulle tilby tolker innenfor alle kombinasjoner, er umulig. Samtidig understreker det også hvor viktig tolketilbudet er, spesielt med tanke på å sikre rettferdig og likeverdig behandling i retts- og helsevesen. For mange aboriginer er nemlig ikke engelsk det naturlige andrespråket, men læres kanskje som et sjette eller syvende språk.

Språk er makt

Flere internasjonale hovedtalere var invitert for å belyse konferansetemaet. Anthony Pym, som er professor i oversettelse, holdt det første plenumsforedraget under tittelen «Translators do more than translate». Her beskrev han hvordan synet på oversetterrollen har variert gjennom ulike tider og i ulike kulturer. Han argumenterte også for at både oversetterutdannelse og etiske retningslinjer for oversettere må ta hensyn til at vi utfører mange slags oppgaver og kan ha mange ulike roller. Han avsluttet med å poengtere at oversettere og tolker ikke selger ord. Vi selger tillit og kunnskap.

En annen hovedtaler var journalist og antropolog Sarah Kendzior som i innlegget «Dissent and Dictatorship in the Digital Age» forklarte hvordan sosiale medier har blitt et verktøy i kampen for (og mot) demokrati og ytringsfrihet. Språk kan være et bevisst virkemiddel i denne kampen, for eksempel ved at man fremmer nasjonalfølelse og bygger en felles identitet ved å kommunisere på sitt eget språk i stedet for det offisielle (majoritets-)språket. Samtidig kan språkbarrierer redusere muligheten til å nå ut, få internasjonal oppmerksomhet og dermed også evnen til å påvirke.

En som derimot fikk mye oppmerksomhet nettopp på grunn av språket sitt, var Jemina Napier som holdt det aller første plenumsforedraget på tegnspråk i kongressens historie. Hun redegjorde for faktorer som har påvirket utviklingen av tegnspråk og tegnspråktolking. Alle plenumsforedrag ble for øvrig tegnspråktolket og dessuten simultantolket til fransk.

Foruten plenumsforedrag var konferansen lagt opp med ti parallelle presentasjoner à 30 minutter i fortløpende bolker. Det var innslag om språkteknologiske nyvinninger, blant annet utstyr for maskinbasert simultantolking mellom kinesisk og engelsk, altså et forsøk på å legemliggjøre den mye omtalte babelfisken. Dessverre fikk vi ikke opplevd vidunderapparatet i action. Enda så suverent det skal være til å oversette og tolke politikerspråk, er det nemlig foreløpig ikke i stand til å overvinne hverdagslige situasjoner som ustabil internettilgang.

Norske innslag

Flere fra våre egne rekker var i ilden i Brisbane. Fjorårets vinner av Bokhandelens sakprosapris til oversettere, Oda Myran Winsnes, sammenlignet den norske, danske, franske og engelske oversettelsen av sentrale krigstermer i Samar Yazbeks Inn i tomheten. Dagbok fra Syria i lys av Venutis teori om domestication og foreignization. For hvordan oversetter man begreper som har gått inn i dagligtalen på originalspråket, men som for utenlandske lesere er totalt fremmede?

Eva Dobos snakket om utfordringen ved å oversette mellom språk som er svært forskjellige, og tok utgangspunkt i egne oversettelser av Jon Fosse fra norsk til ungarsk. Hvor store friheter kan en oversetter ta seg? Svært store, ifølge Fosse, som anbefalte henne å lese teksten høyt til den ble som musikk og ikke bry seg om hva han hadde skrevet.

Gunvald Axner Ims tok for seg oversettelsen av tyrkiske moderne klassikere og ga en statusrapport for tyrkisk litteratur i Europa i dag. Her er det store forskjeller. I noen land, som Tyskland og Bulgaria, oversettes det relativt mye. I Norge og England er situasjonen en annen. Han pekte på at få oversettelser, især av klassikere, i seg selv kan være en begrensende faktor. Til slutt trakk han frem eksempler fra sin oversettelse av Tanpınars klassiker Huzur (norsk tittel: Fred) for å vise hvilke grep oversetteren kan ta for å få en oversatt klassiker til å fremstå moderne og tilgjengelig.

Henrik W. Johnsen fra NAViO presenterte den nordiske modellen for underteksting sammen med kollegaer fra Danmark og Finland. Her fortalte han om NAViOs innsats for å få bransjen til å gå sammen om å utarbeide retningslinjer for god teksting – et arbeidet som blant annet er motivert av et stadig sterkere prispress på tekstemarkedet. Presentasjonen ble avsluttet med følgende visdomsord: The bitterness of poor quality is remembered long after the sweetness of low price is forgotten.

 

God stemning

Priser var også et tema den første ettermiddagen. Da ble nemlig FITs oversetterpriser i ulike kategorier delt ut. Astrid Lindgren-prisen for oversettelse av barne- og ungdomslitteratur gikk i år til den italienske oversetteren Francesca Novajra. Den NFF-støttede Aurora Borealis-prisen for sakprosa gikk til Kevin Windle fra Australia, mens tilsvarende pris for skjønnlitteratur gikk til Martin Pollack fra Østerrike. Etter prisutdelingen ble det arrangert elvecruise på Brisbane River med vakker utsikt til byens skyline. Neste kveld inviterte arrangørene til gallamiddag på konferansehotellet. NFF- og NO-oversetterne møttes dessuten til felles middag dagen før konferansen. Et hyggelig initiativ og en fin anledning til å bli bedre kjent med hverandre.

I forkant av konferansen var delegater fra de ulike medlemsorganisasjonene samlet til FITs generalforsamling for å diskutere viktige saker, fatte beslutninger og velge representanter til styre og stell. Fra NFF deltok leder av Oversetterutvalget Inger Sverreson Holmes og konsulent for oversettersaker Susanne H. Hiorth. På dette møtet skjedde det to ting som sikkert vil glede mange her i det kalde nord. For det første ble det bestemt at neste konferanse skal avholdes i strålende solskinn (og forhåpentligvis uten orkaner) i Varadero på Cuba. For det andre ble Kevin Quirk fra NFF valgt til ny president. Quirk tok utfordringen på strak arm, og under avslutningsseremonien kvitterte han med å holde en tale – i form av en ode til FIT – på rim. Talen får du lese på bloggen senere i høst.

Tiden gikk fort, og plutselig var verdenskongressen over. Hele arrangementet forløp knirkefritt uten problemer. Det ble en svært vellykket konferanse som de australske arrangørene har all grunn til å være stolte av. Og så er det altså bare å begynne å glede seg (og spare) til verdenskongressen i 2020.

Koala

 

Advertisements

2 thoughts

  1. Det åpner seg en helt ny verden når man lærer seg et nytt språk. «Språk er makt», sier du og det er jammen litt av et ansvar dere har, uansett område dere tolker. Selv reiser jeg mye og vet jeg hadde hatt glede av å høre Sarah Kendzior innlegg. Jeg får Google litt og se hva jeg finner. Takk for informativt reisebrev som satte tankene i sving om temaet «Språk»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s