Ei saa peittää – fredagens flerstemte

Selv lesehester (eller, som jeg har latt meg fortelle at det heter på tysk: leserotter) lar nok iblant en og annen bok stå urørt lenge nok til at støvet rekker å legge seg. Det benytter produsenten av støvtørkeutstyr seg av i markedsføringen: Bøker nevnes ikke i den øvrige omtalen, som først og fremst dreier segFortsett å lese «Ei saa peittää – fredagens flerstemte»

Kreativitet i bånd – Stilistiske problemer i sakprosaoversettelse

Av oversetter Erik Skuggevik Paradoksalt som det kanskje høres ut, er det belegg for å si at stilistiske valg er et større problem for sakprosaoversetteren enn for en oversetter av skjønnlitteratur. Skjønnlitteratur er i seg selv en slags realitet, den står kun for seg selv, mens sakprosa nødvendigvis representerer en utenforliggende virkelighet; man skriver omFortsett å lese «Kreativitet i bånd – Stilistiske problemer i sakprosaoversettelse»

Ei saa peittää – fredagens flerstemte

Den som er angrepet av skapertrang, kan få utløp for den på mange forskjellige vis. Kakepynting er i vinden, men tegning er og blir hobbyfeltets ekvivalent til grovbrød med gulost. Den som skal tegne, trenger noe å tegne med, for eksempel blyanter. Skal vi tro Derwent, velger kunstneren Derwent, i hvert fall på engelsk ogFortsett å lese «Ei saa peittää – fredagens flerstemte»

Å lengta seg lang

Sterk lengt gjev oss lange dagar, sjelelege strekkskadar og det som verre er. Av Kristin Fridtun, forfattar og språkspaltist. Fridtun skal delta på Sakprosafestivalen 25. oktober, i ein programpost om etymologi og kjærleik. Er det omsetjing å setja namn på ei kjensle, altså å setja om det me kjenner til noko me kan seia ogFortsett å lese «Å lengta seg lang»