Camilla Larsen | Reisebrev fra Down Under

FIT2017 – verdenskongress i Brisbane, 3.–5. august 2017  Vellykket arrangement med to spennende nyheter FIT (Fédération Internationals des Traducteurs / International Federation of Translators) er en internasjonal oversetterorganisasjon, eller rettere sagt en sammenslutning av mer enn 100 tolke-, oversetter- og terminologiforeninger fra hele verden. Norge er godt representert med hele fem medlemsforeninger: Norsk oversetterforening, NorskFortsett å lese «Camilla Larsen | Reisebrev fra Down Under»

Reklame

Espen Ingebrigtsen | Vanskelig, men presist tysk? Litt om falske venner på setningsnivå

Hvis jeg i møte med nye bekjentskaper forteller at jeg er oversetter og jobber med tysk språk og litteratur, hender det at jeg blir møtt med en blanding av beundring og vantro. Noen tror at tysk må være et spesielt vanskelig språk å jobbe med, og at jeg må ha en nærmest unormal begavelse forFortsett å lese «Espen Ingebrigtsen | Vanskelig, men presist tysk? Litt om falske venner på setningsnivå»

Jon Rognlien: Hvorfor oversettere er verdens beste venner

Å snakke med oversettere er noe ganske annet enn å snakke med for eksempel kritikere, forfattere, journalister eller politikere. Det er bedre, mye bedre. Hva kan det komme av? Kanskje av at oversetterne tilhører et mystisk, hemmelig selskap de muligens ikke engang selv er klar over at finnes? Det oversettere driver med, har betydning forFortsett å lese «Jon Rognlien: Hvorfor oversettere er verdens beste venner»

Dag Johnsen: Om ei Juridisk ordliste som ikke bør glemmes

Nicolaus Gjelsvik var fra Sunnfjord og ble professor i juss ved Universitetet (i Kristiania) i 1906. I boka Von og veg, som kom ut det året han døde, i 1938, skriver han at da han tok juridikum i 27-års alderen, fikk han oppgaven «Om fordele og mangler ved en kodifikation af civilretten», og i besvarelsenFortsett å lese «Dag Johnsen: Om ei Juridisk ordliste som ikke bør glemmes»

«Oversatt, men ikke oversett» – faglig og festlig

Onsdag 14. februar gikk arrangementsserien «Oversatt, men ikke oversett» av stabelen for 18. gang, på Litteraturhuset i Bergen. «Oversatt, men ikke oversett» finansieres av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Norsk oversetterforening og ble opprinnelig initiert av oversetter Lene Stokseth, som fortsatt holder i tøylene. – Hovedmålsettingen med arrangementene er å løfte fram oversettermiljøet påFortsett å lese ««Oversatt, men ikke oversett» – faglig og festlig»

Lene Stokseth og Merete Franz: På fest hos litteraturen – et reisebrev

Fire knappe døgn forsvant som dugg for den varme maisola på Lillehammer. Vel tilbake i Bergen og Skien, over 20 arrangementer senere, satt vi tilbake med følelsen av å ha vært på en flere ukers lang reise, på en lang og dyptpløyende reise i samtidslitteraturen. Sakprosaoversetterne Lene Stokseth og Merete Franz var på plass påFortsett å lese «Lene Stokseth og Merete Franz: På fest hos litteraturen – et reisebrev»

Pål H. Aasen: Saviano til norsk – å kjærtegne brutalitetens røtter

Dette med kjærtegningen og røttene er blitt en slags privat metafor for det plagsomme ved å oversette Roberto Saviano til norsk. Jeg skal komme tilbake til det, men først noen ord om italiensk språk og kultur. Og i den forbindelse må jeg nesten få lov til å fortelle historien om Den hellige forhuden, Il SantoFortsett å lese «Pål H. Aasen: Saviano til norsk – å kjærtegne brutalitetens røtter»

Emma Bakkevik: Om oversettelse og visualisering

Som oversettere av sakprosa lærer vi mye rart – men det vi blir eksperter på, er visualisering. I løpet av de siste årene er en retning innen psykologien, såkalt ”positiv psykologi”, blitt umåtelig populær. Tilhengere av denne retningen mener at det blir lettere å behandle psykiske lidelser dersom man fokuserer på å bli bedre, fremforFortsett å lese «Emma Bakkevik: Om oversettelse og visualisering»

Benedicta Windt-Val: Sjarmen med tarmen – og hvordan få de gode bøkene vi oversetter, frem i lyset

Joda, jeg sier det som det er – jeg var mer enn bare litt skeptisk da redaktøren ringte og fortalte at forlaget hadde kjøpt inn en bok som het Darm mit Charme, og som handlet om nettopp det: Tarmsystemet vårt og fordøyelsen. Det hjalp egentlig ikke at hun forsikret at den var «humoristisk skrevet» ogFortsett å lese «Benedicta Windt-Val: Sjarmen med tarmen – og hvordan få de gode bøkene vi oversetter, frem i lyset»

Hege Susanne Bergan: Litt om å oversette Svetlana Aleksijevitsj

Det er første gang siden 1953 at nobelprisen i litteratur går til en sakprosaforfatter, sies det, men forfatteren selv betegner verkene sine som «stemmeromaner». I Bønn for Tsjernobyl forteller to brannmannenker, en psykolog, to eldgamle koner, en far, en mor, en nabo, en landsby, en tadsjikisk flyktningfamilie, tre lærere, et par oppryddere, tre jegere, enFortsett å lese «Hege Susanne Bergan: Litt om å oversette Svetlana Aleksijevitsj»