Jeg vokste opp med et velfylt bøttekott innenfor kjøkkenet, på en gård hvor rom og steder hadde utvetydige egennavn. En terrasse på sørsiden av stabburet het Tusenlappen (gjett hva det i sin tid hadde kostet å kjøpe materialene til den), en sval platting under en altan het «Heftyekjelleren» (jeg var nesten voksen før jeg plutselig skjønte sammenhengen midt på Karl JohanFortsett å lese «Ei saa peittää – fredagens flerstemte»