Den tredje greina av Jacques Roubauds tilsynelatande evig forgreinande verk ‘le grand incendie de londres’ (‘londons store brann’) har ein tittel som står direkte til Roubauds yrkestittel: Mathématique:. Denne delen, av det Roubaud omtalar som «le Projet» – «Prosjektet» –, opnar med eit sitat som ofte blir tilskrive den sekstande amerikanske presidenten, Abraham Lincoln: PeopleFortsett å lese «Eivind Myklebust: Matematiske hjernar tenkjer ikkje likt»
I et fornøyelig intervju med seg selv i Dag og Tid for noen år siden, stilte sakprosaforfatter Morten Strøksnes seg følgende spørsmål: Er poesi sakprosa eller skjønnlitteratur? – Poesi er kanskje ingen av delene, svarer Strøksnes, som setter pris på det intelligente spørsmålet. – For poesien står på egne føtter når det gjelder sjanger, kanskje fordi poesienFortsett å lese «Mellom #2/2016 | Poesi og gjendiktning»
Mange profesjonelle oversettere så vel som vanlige lesere lar seg provosere av den stadig økende mengden anglisismer i norsk dags- og ukepresse. Uoversatte ord og uidiomatiske direkteoversettelser ligger strødd ut igjennom tekstene som fragått hundebæsj langs Akerselva. Vi omtaler gjerne disse anglisismene som et resultat av en amatørmessig jobb, utført av journalister og skribenter somFortsett å lese «Annjo K. Greenall: Profesjonelle oversettere, amatøroversettere og språkendring»
Vet du hvor mange av genene dine som faktisk er menneskegener? Skarve to prosent. Resten – 98 prosent – tilhører bakterier som lever i og på kroppen din. Dette er bare én av mange forbløffende opplysninger om bakterier som en av verdens fremste forskerne innen mikrobiologi, Martin J. Blaser, presenterer i sin bok Missing Microbes[1].Fortsett å lese «Emma Bakkevik: Bakteriell innsikt»
Oversatt sakprosa 