Sammen mot Frankfurt 2019!

I 2019 har Norge æren av å være gjesteland på verdens største bokmesse i Frankfurt. Tyskerne tilbyr oss en egen paviljong på hele 2500 kvadratmeter, som selvfølgelig skal fylles med norsk litteratur i all sin bredde. Samtidig er det på sin plass å trekke inn en velbrukt metafor, nemlig å se på bokmessa som en nyoppusset bro mellom Norge og Tyskland.

Denne tysk-norske broen bør ikke være enveiskjørt, men ha jevn trafikk i begge retninger, før, under og etter 2019. Er det ikke jevn trafikk nå? kan man spørre. Mitt inntrykk er at det i dag oppleves som mer eksotisk for en nordmann å lese en tysk samtidsforfatter (i norsk oversettelse) enn det er for en tysker å lese en norsk samtidsforfatter (i tysk oversettelse).

Norske forlag utgir færre tyske bøker

I Frankfurt 2019-satsingen skal norske forfattere suse nedover Europa med statlig støtte, mens mange flere tyske forfattere enn for bare noen tiår siden ikke slipper inn i Norge. Oversatt litteratur selger i det hele tatt dårlig her til lands, med noen bestselgende unntak. Hvorfor er det en tydelig tendens at norske forlag utgir færre tyske bøker? Noen forklarer det med at de ofte er for tykke (= dyre oversettelser), eller at tyske forfattere har et navn ”det er vanskelig å uttale” og angivelig vanskelig å selge. Det som avgjør om en tysk bok på norsk har livets rett eller betaler seg, er om den blir innkjøpt av Kulturrådet, et nåløye selv prisvinnende tysk kvalitetslitteratur ikke alltid kommer igjennom.

Vi bør være mer nysgjerrig på tysk kultur og litteratur

Mange land kan misunne oss at vi i det hele tatt har en innkjøpsordning, og enda flere kan misunne oss NORLA (Norwegian Literature Abroad), et litterært organ finansiert gjennom kulturdepartementet. NORLA gjør et flott arbeid gjennom sine støtteordninger til oversettere og utgivere av norsk litteratur ute i verden. Det er naturlig nok NORLA som leder arbeidet med bokmessa i Frankfurt, og som i den forbindelse inviterte til en innspillskonferanse i Oslo 26. april. Publikum fikk blant annet høre høystemte taler fra kronprinsesse Mette-Marit, kulturminister Linda Hofstad-Helleland og Innovasjon Norge. Dagbladets utsendte, Jon Rognlien, betegnet det hele treffende nok som ”et litterært vekkelsesmøte”. Jeg fikk assosiasjoner til Lillehammer-OL i -94 og Brundtlands ”Det er typisk norsk å være god”. Og Norge har mange gode skjønnlitterære og faglitterære forfattere som fortjener en plass i Frankfurt, men som professor Helge Rønning og forfatter Erik Fosnes Hansen reiste seg og påpekte, burde nordmenn være mer nysgjerrig på vertslandets kultur og litteratur.

Gjensidig kultur- og kunnskapsutveksling på oversetterseminaret ViceVersa. Foto: Ebba D. Drolshagen

NORLA-konferansen var en del av programmet på det tysk-norske oversetterseminaret ViceVersa, som jeg arrangerte sammen med min tyske kollega Ebba D. Drolshagen. Seminaret ble støttet av solide partnere i begge land, blant annet NORLA, Norsk Oversetterforening og NFF på norsk side, mens initiativet kommer fra Deutscher Übersetzerfonds med Robert Bosch-Stiftung og det tyske utenriksdepartementet i ryggen. Ti oversettere, seks med tysk og fire med norsk som morsmål, fordypet seg i hverandres upubliserte oversettelser.

De tyske oversetterne framsto som uvurderlige ambassadører for norsk litteratur, og innviet oss norske oversettere i utfordringene ved å oversette Stig Sæterbakken, Merete Lindstrøm, Mattis Øybø, Ragnar Hovland og Karl Ove Knausgård til tysk. Kanskje vil disse fylle deler av paviljongen i Frankfurt, men hvorfor ikke gjøre noe på norsk jord også, og inkludere tysk litteratur i norsk oversettelse? I kjølvannet av NORLA-konferansen og ViceVersa-seminaret oppfordret kulturattaché Frauke Silberberg ved Tysklands ambassade i Oslo til å presentere begge lands litteratur i hennes ambassade. Dette kan utvides til flere arenaer. En slik satsing på det gjensidige forholdet mellom tysk og norsk litteratur fikk gjenklang hos flere av ViceVersa-oversetterne, som nå er i gang med å mobilisere kreftene.

For noen år tilbake ble det utgitt en bok med tittelen Ikke bare laks og pølser. Tysk-norske forbindelser gjennom hundre år. Den anbefales herved, så gjenstår det å se om noen vil skrive Ikke bare Nesbø og Goethe. Norsk-tyske forbindelser i det 21. århundre.

Kommentaren ble først publisert i BLA, Bokvennen Litterær Avis nr. 4/2017.

Elisabeth Beanca Halvorsen Foto: Blünderbuss

 

Elisabeth Beanca Halvorsen (f. 1979) er oversetter og cand.philol. med hovedfag i tysk og master i faglitterær skriving og dessuten styremedlem i Norsk oversetterforening.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s