Oda Myran Winsnes: Om å oversette sakprosa fra Syria

Det vokser sypresser i veikanten, og ute til høyre for veien lå en dyp grøft. Der nede lå de to døde. Stanken var ikke til å holde ut. Hodene er hugget av og ligger for seg, litt unna resten av kroppen. Først er det bare ord. De skal oversettes, og det gjelder å finne igjen

Oversetterseminaret 2016: Skjær til beinet!

Det er igjen klart for SoMo 2016, høstens vakreste eventyr. Påmeldingsfristen er i dag, så du har ingen tid å miste! De faglitterære oversetterne møtes over skyene på Soria Moria i Oslo og fyller på med både faglig inspirasjon og nye bekjentskaper hele helgen til ende, lørdag 12. og søndag 13. november. Her er noen

Mellom #2/2016 | Poesi og gjendiktning

I et fornøyelig intervju med seg selv i Dag og Tid for noen år siden, stilte sakprosaforfatter Morten Strøksnes seg følgende spørsmål: Er poesi sakprosa eller skjønnlitteratur? – Poesi er kanskje ingen av delene, svarer Strøksnes, som setter pris på det intelligente spørsmålet. – For poesien står på egne føtter når det gjelder sjanger, kanskje fordi poesien

Annjo K. Greenall: Profesjonelle oversettere, amatøroversettere og språkendring

Mange profesjonelle oversettere så vel som vanlige lesere lar seg provosere av den stadig økende mengden anglisismer i norsk dags- og ukepresse. Uoversatte ord og uidiomatiske direkteoversettelser ligger strødd ut igjennom tekstene som fragått hundebæsj langs Akerselva. Vi omtaler gjerne disse anglisismene som et resultat av en amatørmessig jobb, utført av journalister og skribenter som

Tom Lotherington: Oversette Adonis

Når en seriøs forlegger spør frilanseren om han kan påta seg å oversette den siste boka til Adonis, da benytter ikke frilanseren sin frihet til å si nei, selv om tittelen skulle være noe såpass lite fengende som «Vold og islam». Uansett tittel og tema sier man ikke nei til Adonis. Jeg hadde egentlig ikke

Jan Terje Helmli: Oversetteroppdrag for forlag via mellommenn?

Temaet for et seminar på NFFs årskonferanse 9. april gjaldt fremveksten av redaktørbyråer eller manustjenestebyråer innenfor det litterære feltet. Slike byråer tilbyr bl.a. oversettelser, språkvask og redaktørtjenester til norske forlag. I debatten ble det fremholdt at byråenes virksomhet kan føre til betydelige endringer av etablerte produksjonsprosesser i bokbransjen og stilt spørsmål ved om byråene vil

Bjørnar Magnussen: Omsetjarar utan nettverk

Eg skal no gje andlet til ei gruppe som diverre ikkje var representert fysisk på panelsamtala til Omsetjarutvalet, men som mykje av samtala krinsa kring, nemleg dei som risikerer å hamna i klørne på «bemanningsbyrå» og liknande aktørar. Sidan eg gjorde meg sjølv til talerøyr for «Omsetjarar utan nettverk» i ordskiftet etter Runa Kvalsund sin kronikk

Inger Sverreson Holmes: Er det plass nok til alle?

Oversetterutvalgets første parallellseminar var en panelsamtale ledet av advokat Hans Marius Graasvold. I panelet satt Astrid de Vibe fra Allmennbokutvalget i Forleggerforeningen, oversetter og språkvasker Hedda Vormeland og Synne Hedlo, daglig leder i Nye Tillen. På den europeiske arenaen har det i de senere årene dukket opp nye aktører på forlagsfeltet. Aktører som liberaliserer bokmarkedet

Pål H. Aasen: Saviano til norsk – å kjærtegne brutalitetens røtter

Dette med kjærtegningen og røttene er blitt en slags privat metafor for det plagsomme ved å oversette Roberto Saviano til norsk. Jeg skal komme tilbake til det, men først noen ord om italiensk språk og kultur. Og i den forbindelse må jeg nesten få lov til å fortelle historien om Den hellige forhuden, Il Santo

Emma Bakkevik: Om oversettelse og visualisering

Som oversettere av sakprosa lærer vi mye rart – men det vi blir eksperter på, er visualisering. I løpet av de siste årene er en retning innen psykologien, såkalt ”positiv psykologi”, blitt umåtelig populær. Tilhengere av denne retningen mener at det blir lettere å behandle psykiske lidelser dersom man fokuserer på å bli bedre, fremfor