Ei saa peittää – fredagens flerstemte

Sist gang dreide denne spalten seg om skilt, og det temaet skal ikke forlates helt ennå. Det er jo slik at det faktisk er en del folk i verden som ikke skjønner norsk. Det fungerer greit så lenge de oppholder seg i utlandet sitt og snakker utenlandsk, men plutselig dukker de opp her i landet.Fortsett å lese «Ei saa peittää – fredagens flerstemte»

Ei saa peittää – fredagens flerstemte

Gode råd skal etter sigende være dyre iblant, men det er neimen ikke så lett å se. Tvert imot synes jeg stadig jeg vasser i aldeles gratis gode råd (og enkelte mindre gode). Med nettaviser og sosiale medier tar det helt av – vi har ingen unnskyldning lenger for ikke å vite hvordan man delerFortsett å lese «Ei saa peittää – fredagens flerstemte»

Ei saa peittää – fredagens flerstemte

Jeg vokste opp med et velfylt bøttekott innenfor kjøkkenet, på en gård hvor rom og steder hadde utvetydige egennavn. En terrasse på sørsiden av stabburet het Tusenlappen (gjett hva det i sin tid hadde kostet å kjøpe materialene til den), en sval platting under en altan het «Heftyekjelleren» (jeg var nesten voksen før jeg plutselig skjønte sammenhengen midt på Karl JohanFortsett å lese «Ei saa peittää – fredagens flerstemte»

Striskjorte og havrelefse

Sommeren 2014 har åpenbart hatt visse likhetstrekk med Håkon Håkonssons regjeringstid, her beskrevet av Halvor Heyerdahl uten forstyrrende nøkternhet: dobbelt straaled Morgenrøden, dobbelt lued himlens Sol.   Aldrig saa man slig en Sommer: To Gang’ lagde Svanen Æg, to Gang’ knopped Markens Blommer, to Gang’ blomstred Rogn og Heg. Havet sig ved Kysten hvilte, spøgte medFortsett å lese «Striskjorte og havrelefse»

Ei saa peittää – fredagens flerstemte

Fotball-VM er rene hjemme alene-festen for mange mediefolk, nå koser de seg med ordspill og fråtser i stereotyper. Altså burde jeg sikkert konsentrere meg om et eller annet fotballrelatert her. Men det finnes andre kuler enn lærkula, og enkelte av dem er utvilsomt opphav til minst like mye glede. Sist jeg skrev om en flerspråklig tekst, stilte jeg det viktigsteFortsett å lese «Ei saa peittää – fredagens flerstemte»

Ei saa peittää – fredagens flerstemte

Det er noe ved såpe som lokker fram selvfølgeligheter. Uansett hvor desperat jakten på nødrim er, ville man neppe prøve å slippe unna med noe slikt som at «børsten er bustet og vannet er så vått» med mindre temaet for sangen var nettopp noe så prosaisk som «klut og børste og såpevann». Likevel er det naturligvis noen som er nødtFortsett å lese «Ei saa peittää – fredagens flerstemte»

Ei saa peittää – fredagens flerstemte

«Mat skal spises, ikke likes!» er en setning som iblant flagrer gjennom hodet når barna rundt middagsbordet «ikke liker». Utbruddet (som jeg foreløpig har klart å holde innabords) er en replikk fra en film jeg så en gang. Den frustrerte forelderen i filmen må ha ment at mat er drivstoff, og ferdig med det.  I våre dager, derimot, skalFortsett å lese «Ei saa peittää – fredagens flerstemte»

Ei saa peittää – fredagens flerstemte

Ditt sinn monne muligens flyve så vide omkring, men her i oversattsakprosabloggens aller mest prosaiske hjørne holder vi oss til de nære ting – som hudkrem, blyantspissere og brillepussemiddel. Dagens flerspråklige produkt er blant dem man ikke nevner i dannet selskap. Desto livligere går skravla blant småbarnsforeldre, og takket være sosiale medier har bleiepraten også etter hvert begynt å lekke utFortsett å lese «Ei saa peittää – fredagens flerstemte»