Eivind Myklebust: Til helvete med blodskam gå

Etter å ha omsett nokre dikt av Rowan Ricardo Phillips, og før eg skulle omsetje nokre til, gjorde eg noko uproduktivt og byrja lese i Henning Hagerups nye essaysamling, Metafysisk skrapjern. Den første teksten eg las, var ein opningstale halden av Arve Kleiva på vegne av Hagerup på Oslo poesifestival 2013, under tittelen «Babelsk velsignelse».Fortsett å lese «Eivind Myklebust: Til helvete med blodskam gå»

Agnes-Margrethe Bjorvand: Denne dagen, et (oversetter)liv

”JAAAAA”, tenker jeg. ”Dette blir bra! Denne biografien må vi få ut i Norge!” Det er en vakker maidag i Småland i 2014. Ingen steder kan måle seg med Småland om våren. De enorme hvitveisteppene er på hell, men skogene er irrgrønne og syrinene dufter så intenst at man kan bli svimmel av mindre. DetFortsett å lese «Agnes-Margrethe Bjorvand: Denne dagen, et (oversetter)liv»

Kristin Gjerpe: Hvilket språk snakker Ikea?

Skap forandring! Spis frokost på Ikea! Og gjør det i Shanghai, Dubai eller Budapest. Like sikkert som den skandinaviske sommeren er over, kommer Ikea-katalogen ut. Utgivelsen er en verdensbegivenhet og skjer simultant i 43 land, på 30 forskjellige språk og i 62 ulike utgaver. Om den multinasjonale eierstrukturen er uklar, er katalogens opphav desto klarere:Fortsett å lese «Kristin Gjerpe: Hvilket språk snakker Ikea?»

Ei saa peittää – fredagens flerstemte

Strikking er i vinden som aldri før. Dagens mennesker blir stresset og utålmodige hvis det tar førti sekunder å få opp en nettside på skjermen, men slapper av med noe som maskiner kunne gjort på en brøkdel av tiden. For formødrene (og Hans Nielsen Hauge, har jeg latt meg fortelle) var strikking besparende eller inntektsbringende multitasking – folkFortsett å lese «Ei saa peittää – fredagens flerstemte»

Ei saa peittää – fredagens flerstemte

Påsken nærmer seg med stormskritt, men det gnåles ikke om påskevask, påskestress, påskehandel, påskepynt og påskegaver. Påskeværet, derimot, har avisene begynt å skrive om, og påskekrimmen (både med permer og på skjermer) er på vei ut til oss konsumenter. Dessuten er alle landets verpehøns for lengst i full sving med å legge eggene vi skalFortsett å lese «Ei saa peittää – fredagens flerstemte»

Kritikerpris til sakprosaoversetter

Norsk kritikerlags litteraturseksjon delte i går ut sine priser. I kategorien «beste oversettelse» var det Hege Susanne Berge som fikk pris, for sin oversettelse av Bønn for Tsjernobyl, en bok av hviterussiske Svetlana Aleksijevitsj. I oktober var Aleksijevitsj på Norsk Sakprosafestival (nevnt i dette innlegget), og til våren kommer hun til Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene på Lillehammer. OmFortsett å lese «Kritikerpris til sakprosaoversetter»

Alt annet enn prosaisk

Av Hedda Vormeland, oversetter og redaktør for oversattsakprosa.no Vi oversettere har et komplisert forhold til egen synlighet. På den ene siden er det nærmest en klisjé at vi, i tekstens tjeneste, prøver å gjøre oss usynlige. På den andre siden hender det (og ikke engang spesielt sjelden) at vi lager ordspill med «oversette oversettere» ogFortsett å lese «Alt annet enn prosaisk»

Ei saa peittää – fredagens flerstemte

Vi som vokste opp på åttitallet, fikk stadig høre at frokosten er dagens viktigste måltid. Ikke bare foreldre og andre omsorgspersoner, men også ernæringsmyndigheter og deres forlengede arm, meieriene (som den gangen ennå ikke het Tine), tutet oss ørene fulle med frokostens uunværlighet i hverdagen og viste oss bilder av idrettsutøvere og kulturpersonligheter som aldriFortsett å lese «Ei saa peittää – fredagens flerstemte»

Ei saa peittää – fredagens flerstemte

Vinter er, etter klimalærens definisjon, «den perioden av året da den normale døgnmiddeltemperaturen er lavere enn 0 °C» (ifølge SNL, som også kan fortelle at Stavanger etter denne definisjonen ikke har noen vinter overhodet). Her til lands framkaller ordet «vinter» ganske bestemte forestillinger. Vi skaffer oss vinterved og legger om til vinterdekk både på bilen og sykkelen,Fortsett å lese «Ei saa peittää – fredagens flerstemte»

Lys framtid for fagoversettere

Av Dag Johnsen, oversetter og magister i filosofi Tidas latin er som alle veit engelsk. All forskning må skrives på engelsk for å nå ut, hevdes det, og universitetene våre premierer publikasjoner på engelsk. Samtidig akker heldigvis noen professorer seg over den elendige engelsken som presteres av en del kolleger fordi de ikke har detteFortsett å lese «Lys framtid for fagoversettere»