Mellom #1 2016: Mellom tekst og scene

Tidsskriftet Mellom lanserer #1 2016 med en samtale om teater og oversettelse lørdag 20. februar kl. 14 under Oversatte dager. MELLOM TEKST OG TEATER I anledning lanseringen av nytt nummer inviterer Tidsskriftet Mellom til en samtale om teater og oversettelse. Hvordan er det annerledes å oversette teater sammenlignet med trykket tekst? Hvilke normer dominerer innenfor teateroversetting i dag? Hva kan skje med enFortsett å lese «Mellom #1 2016: Mellom tekst og scene»

Emma Bakkevik: Om oversettelse og visualisering

Som oversettere av sakprosa lærer vi mye rart – men det vi blir eksperter på, er visualisering. I løpet av de siste årene er en retning innen psykologien, såkalt ”positiv psykologi”, blitt umåtelig populær. Tilhengere av denne retningen mener at det blir lettere å behandle psykiske lidelser dersom man fokuserer på å bli bedre, fremforFortsett å lese «Emma Bakkevik: Om oversettelse og visualisering»

Språkgledeprisen 2016 – hvem bør få den?

Vet du om en person i norsk offentlighet som på kreativt vis bidrar til å spre språkglede og skape begeistring for ulike måter å uttrykke seg på? Da kan du være med å nominere kandidater til Språkgledeprisen 2016. Prisen skal gå til en person som sprer språkglede, enten muntlig eller skriftlig, og som er godtFortsett å lese «Språkgledeprisen 2016 – hvem bør få den?»

Benedicta Windt-Val: Sjarmen med tarmen – og hvordan få de gode bøkene vi oversetter, frem i lyset

Joda, jeg sier det som det er – jeg var mer enn bare litt skeptisk da redaktøren ringte og fortalte at forlaget hadde kjøpt inn en bok som het Darm mit Charme, og som handlet om nettopp det: Tarmsystemet vårt og fordøyelsen. Det hjalp egentlig ikke at hun forsikret at den var «humoristisk skrevet» ogFortsett å lese «Benedicta Windt-Val: Sjarmen med tarmen – og hvordan få de gode bøkene vi oversetter, frem i lyset»

Hege Susanne Bergan: Litt om å oversette Svetlana Aleksijevitsj

Det er første gang siden 1953 at nobelprisen i litteratur går til en sakprosaforfatter, sies det, men forfatteren selv betegner verkene sine som «stemmeromaner». I Bønn for Tsjernobyl forteller to brannmannenker, en psykolog, to eldgamle koner, en far, en mor, en nabo, en landsby, en tadsjikisk flyktningfamilie, tre lærere, et par oppryddere, tre jegere, enFortsett å lese «Hege Susanne Bergan: Litt om å oversette Svetlana Aleksijevitsj»