Eivind Myklebust: Matematiske hjernar tenkjer ikkje likt

Den tredje greina av Jacques Roubauds tilsynelatande evig forgreinande verk ‘le grand incendie de londres’ (‘londons store brann’) har ein tittel som står direkte til Roubauds yrkestittel: Mathématique:. Denne delen, av det Roubaud omtalar som «le Projet» – «Prosjektet» –, opnar med eit sitat som ofte blir tilskrive den sekstande amerikanske presidenten, Abraham Lincoln: PeopleFortsett å lese «Eivind Myklebust: Matematiske hjernar tenkjer ikkje likt»

Mellom #2/2016 | Poesi og gjendiktning

I et fornøyelig intervju med seg selv i Dag og Tid for noen år siden, stilte sakprosaforfatter Morten Strøksnes seg følgende spørsmål: Er poesi sakprosa eller skjønnlitteratur? – Poesi er kanskje ingen av delene, svarer Strøksnes, som setter pris på det intelligente spørsmålet. – For poesien står på egne føtter når det gjelder sjanger, kanskje fordi poesienFortsett å lese «Mellom #2/2016 | Poesi og gjendiktning»

Annjo K. Greenall: Profesjonelle oversettere, amatøroversettere og språkendring

Mange profesjonelle oversettere så vel som vanlige lesere lar seg provosere av den stadig økende mengden anglisismer i norsk dags- og ukepresse. Uoversatte ord og uidiomatiske direkteoversettelser ligger strødd ut igjennom tekstene som fragått hundebæsj langs Akerselva. Vi omtaler gjerne disse anglisismene som et resultat av en amatørmessig jobb, utført av journalister og skribenter somFortsett å lese «Annjo K. Greenall: Profesjonelle oversettere, amatøroversettere og språkendring»

Emma Bakkevik: Bakteriell innsikt

Vet du hvor mange av genene dine som faktisk er menneskegener? Skarve to prosent. Resten – 98 prosent – tilhører bakterier som lever i og på kroppen din. Dette er bare én av mange forbløffende opplysninger om bakterier som en av verdens fremste forskerne innen mikrobiologi, Martin J. Blaser, presenterer i sin bok Missing Microbes[1].Fortsett å lese «Emma Bakkevik: Bakteriell innsikt»

Ragnhild Engetrøen: Språk og glede i Umeå

Blant nyutsprungne bjørker i Nord-Sverige arrangerte Sveriges Facköversättarförening (SFÖ) ein tredagars språkkonferanse. Konferansen gjekk føre seg frå 19. til 22. mai og var den 26. i rekka. Alt under opninga blei lista lagt høgt, og med trolsk lys, teknotrommer og joik kjende vi at forventningane steig. Temaet for konferansen var Våga sprida glädje, og arrangøraneFortsett å lese «Ragnhild Engetrøen: Språk og glede i Umeå»

Tom Lotherington: Oversette Adonis

Når en seriøs forlegger spør frilanseren om han kan påta seg å oversette den siste boka til Adonis, da benytter ikke frilanseren sin frihet til å si nei, selv om tittelen skulle være noe såpass lite fengende som «Vold og islam». Uansett tittel og tema sier man ikke nei til Adonis. Jeg hadde egentlig ikkeFortsett å lese «Tom Lotherington: Oversette Adonis»

Jan Terje Helmli: Oversetteroppdrag for forlag via mellommenn?

Temaet for et seminar på NFFs årskonferanse 9. april gjaldt fremveksten av redaktørbyråer eller manustjenestebyråer innenfor det litterære feltet. Slike byråer tilbyr bl.a. oversettelser, språkvask og redaktørtjenester til norske forlag. I debatten ble det fremholdt at byråenes virksomhet kan føre til betydelige endringer av etablerte produksjonsprosesser i bokbransjen og stilt spørsmål ved om byråene vilFortsett å lese «Jan Terje Helmli: Oversetteroppdrag for forlag via mellommenn?»

Bjørnar Magnussen: Omsetjarar utan nettverk

Eg skal no gje andlet til ei gruppe som diverre ikkje var representert fysisk på panelsamtala til Omsetjarutvalet, men som mykje av samtala krinsa kring, nemleg dei som risikerer å hamna i klørne på «bemanningsbyrå» og liknande aktørar. Sidan eg gjorde meg sjølv til talerøyr for «Omsetjarar utan nettverk» i ordskiftet etter Runa Kvalsund sin kronikkFortsett å lese «Bjørnar Magnussen: Omsetjarar utan nettverk»

Runa Kvalsund: Del av kaka

Manustenestebyrå som omgår normal­kontrakten, må takast på alvor. Eg vil oppfordre alle medlemmar i dei norske oversettforeiningane, til ikkje å ta oppdrag frå Nye Tillen», lydde det frå Jan Terje Heimli, advokat i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening under den utan tvil mest temperamentsfulle debatten på seminarprogrammet til NFF i Oslo førre helg. I paneletFortsett å lese «Runa Kvalsund: Del av kaka»

Pål H. Aasen: Saviano til norsk – å kjærtegne brutalitetens røtter

Dette med kjærtegningen og røttene er blitt en slags privat metafor for det plagsomme ved å oversette Roberto Saviano til norsk. Jeg skal komme tilbake til det, men først noen ord om italiensk språk og kultur. Og i den forbindelse må jeg nesten få lov til å fortelle historien om Den hellige forhuden, Il SantoFortsett å lese «Pål H. Aasen: Saviano til norsk – å kjærtegne brutalitetens røtter»