Emma Bakkevik: Bakteriell innsikt

Vet du hvor mange av genene dine som faktisk er menneskegener? Skarve to prosent. Resten – 98 prosent – tilhører bakterier som lever i og på kroppen din. Dette er bare én av mange forbløffende opplysninger om bakterier som en av verdens fremste forskerne innen mikrobiologi, Martin J. Blaser, presenterer i sin bok Missing Microbes[1].Fortsett å lese «Emma Bakkevik: Bakteriell innsikt»

Reklame

Bård Borch Michalsen: Historien om det tyske språkets undergang

Amerikanske hits dundrer gjennom bilhøyttalerne i Bayerischer Rundfunks formiddagssending «Music at work», oppslag på cafeene lokker med «public viewing» fra et idrettsstevne i Frankrike, og på den andre siden av fjellet blir neste dags første måltid inntatt hos Breakfast Club Innsbruck. Anglifiseringen har så menn tatt det tyske språket også, så Andreas Hock har mangtFortsett å lese «Bård Borch Michalsen: Historien om det tyske språkets undergang»

Lene Stokseth og Merete Franz: På fest hos litteraturen – et reisebrev

Fire knappe døgn forsvant som dugg for den varme maisola på Lillehammer. Vel tilbake i Bergen og Skien, over 20 arrangementer senere, satt vi tilbake med følelsen av å ha vært på en flere ukers lang reise, på en lang og dyptpløyende reise i samtidslitteraturen. Sakprosaoversetterne Lene Stokseth og Merete Franz var på plass påFortsett å lese «Lene Stokseth og Merete Franz: På fest hos litteraturen – et reisebrev»

Bjørnar Magnussen: Omsetjarar utan nettverk

Eg skal no gje andlet til ei gruppe som diverre ikkje var representert fysisk på panelsamtala til Omsetjarutvalet, men som mykje av samtala krinsa kring, nemleg dei som risikerer å hamna i klørne på «bemanningsbyrå» og liknande aktørar. Sidan eg gjorde meg sjølv til talerøyr for «Omsetjarar utan nettverk» i ordskiftet etter Runa Kvalsund sin kronikkFortsett å lese «Bjørnar Magnussen: Omsetjarar utan nettverk»

Pål H. Aasen: Saviano til norsk – å kjærtegne brutalitetens røtter

Dette med kjærtegningen og røttene er blitt en slags privat metafor for det plagsomme ved å oversette Roberto Saviano til norsk. Jeg skal komme tilbake til det, men først noen ord om italiensk språk og kultur. Og i den forbindelse må jeg nesten få lov til å fortelle historien om Den hellige forhuden, Il SantoFortsett å lese «Pål H. Aasen: Saviano til norsk – å kjærtegne brutalitetens røtter»

Mellom #1 2016: Mellom tekst og scene

Tidsskriftet Mellom lanserer #1 2016 med en samtale om teater og oversettelse lørdag 20. februar kl. 14 under Oversatte dager. MELLOM TEKST OG TEATER I anledning lanseringen av nytt nummer inviterer Tidsskriftet Mellom til en samtale om teater og oversettelse. Hvordan er det annerledes å oversette teater sammenlignet med trykket tekst? Hvilke normer dominerer innenfor teateroversetting i dag? Hva kan skje med enFortsett å lese «Mellom #1 2016: Mellom tekst og scene»

Chr. Amadou og K. Gjerpe: Da Bibelen ble norsk – på nytt

I Prosas Oversatt-skattkiste har vi funnet to essay av hhv. Christine Amadou og Kristin Gjerpe, som begge skriver om arbeidet med nyoversettelsen av Bibelen i 2011. Mens Amadou skriver om den praktiske erfaringen med å delta i oversetterteamet, anmelder Gjerpe boken Bibelsk, der de skjønnlitterære forfatterne, Karl Ove Knausgård, Hanne Ørstavik, Håvard Rem med flere, somFortsett å lese «Chr. Amadou og K. Gjerpe: Da Bibelen ble norsk – på nytt»

Språkgledeprisen 2016 – hvem bør få den?

Vet du om en person i norsk offentlighet som på kreativt vis bidrar til å spre språkglede og skape begeistring for ulike måter å uttrykke seg på? Da kan du være med å nominere kandidater til Språkgledeprisen 2016. Prisen skal gå til en person som sprer språkglede, enten muntlig eller skriftlig, og som er godtFortsett å lese «Språkgledeprisen 2016 – hvem bør få den?»

Benedicta Windt-Val: Sjarmen med tarmen – og hvordan få de gode bøkene vi oversetter, frem i lyset

Joda, jeg sier det som det er – jeg var mer enn bare litt skeptisk da redaktøren ringte og fortalte at forlaget hadde kjøpt inn en bok som het Darm mit Charme, og som handlet om nettopp det: Tarmsystemet vårt og fordøyelsen. Det hjalp egentlig ikke at hun forsikret at den var «humoristisk skrevet» ogFortsett å lese «Benedicta Windt-Val: Sjarmen med tarmen – og hvordan få de gode bøkene vi oversetter, frem i lyset»

Hege Susanne Bergan: Litt om å oversette Svetlana Aleksijevitsj

Det er første gang siden 1953 at nobelprisen i litteratur går til en sakprosaforfatter, sies det, men forfatteren selv betegner verkene sine som «stemmeromaner». I Bønn for Tsjernobyl forteller to brannmannenker, en psykolog, to eldgamle koner, en far, en mor, en nabo, en landsby, en tadsjikisk flyktningfamilie, tre lærere, et par oppryddere, tre jegere, enFortsett å lese «Hege Susanne Bergan: Litt om å oversette Svetlana Aleksijevitsj»