Dag Johnsen: Om ei Juridisk ordliste som ikke bør glemmes

Nikolai Gjelsvik
Nicolaus Gjelsvik (Kilde: SNL)

Nicolaus Gjelsvik var fra Sunnfjord og ble professor i juss ved Universitetet (i Kristiania) i 1906. I boka Von og veg, som kom ut det året han døde, i 1938, skriver han at da han tok juridikum i 27-års alderen, fikk han oppgaven «Om fordele og mangler ved en kodifikation af civilretten», og i besvarelsen ble han nødt til å skrive at disse kodifikationane gikk naturlig sammen med «revolutionsaarhundredets doktrinære tro paa lovens almagt til menneskehedens lyksaliggjørelelse».» Å skrive sånt syns han var så fælt at ved siden av jussen ble målsaka svært viktig for han. Så dårlig norsk skulle studentene hans slippe å skrive!

von-og-vegVon og veg har som undertittel «Norsk målføring – Norsk eller latinsk stilgrunnlag – Nokre ord til ettertanke for målfolk og bokmålsfolk». Siden det er litt seint å skrive bokmelding (anmeldelse) cirka 80 år etter at boka kom ut, skal jeg holde meg fra å kommentere Gjelsviks i-mål, utrettelige kamp mot s-genitiven og den aasenske skepsisen til bydialektene. Men han har også mange eksempler på dårlig nynorsk (noe de som blir satt til å skrive stortingsdokumenter bør merke seg). På 80 år skjer det mye med et språk, og det har det gjort med begge skriftspråkene våre.

I Juridisk ordliste, som jeg hadde mye glede av da jeg oversatte Hegels bok Rettsfilosofien, skriver Gjelsvik: «I rettsmaalet som i anna maal er ikkje ordi det vandaste, men sjølve stilen. Rettstankane er jamnast enkle og klaare i seg sjølv. Det gjeld berre aa gjeve dei ei enkel og klaar form.»

Nå er ikke jurister kjent for å være dem som er flinkest til å følge dette. Og filosofer og teologer er vanligvis ikke bedre. Men skal en oversettelse bli god, må en nettopp følge Gjelsviks råd. Særlig i filosofi, for filosofien skal jo befatte seg med tanker, og en tanke kan uttrykkes på alle språk og på mange måter på hvert språk. Om de gamle grekerne hadde brukt vårt språk slik det nå er, ville de selvsagt ikke sagt ting så innfløkt eller krøkkete som det blir gjort i enkelte oversettelser. Og blir oversettelsen uforståelig, behøver det ikke å være fordi originalen ikke er til å forstå, men simpelthen fordi oversetteren ikke har forstått det han eller hun oversetter eller ikke er kjent med «dei fyremunene det norske maalet hev», for å sitere Gjelsvik. Er det derimot bare babbel i originalen, bør nok også oversettelsen være bablete. Men da er det ikke filosofi, selv om det gir seg ut for det.

Gjelsviks poeng var at norsk har et eget stilgrunnlag. Stilgrunnlaget finner vi i den muntlige talen, i dialektene. Og det norske språket er svært godt til å uttrykke tanker med, mente han. Spørsmålet en oversetter bør stille seg er: Ville jeg ha sagt det sånn? Uttrykker jeg meg sånn når jeg snakker med noen?

Det foreligger en fordom hos akademikere om at en kan gjengi en gammel tekst «helt korrekt». Men da glemmer en at det språket de gamle skrev i, på samme måte som språket vårt, hadde sine begrensninger. Språket gjenspeilte tidsånden, og den var en annen enn vår tids ånd. Vi lever her og nå, «Uansett er ethvert individ barn av sin tid, og slik er også filosofien sin egen tid fattet i tanker» heter det hos Hegel. Språket et åndens tilvære, sier han flere andre steder, og er det sant, så må vår tids ånd fattes i vår tids språk. Og den ånden som ga seg uttrykk i klassiske tekster, må også kunne uttrykkes på vårt språk. Ellers er det ingen vits i å oversette, en bør heller bruke tida på å arrangere kurs i fremmede og døde språk.

Om Gjelsvik hadde lest Hegel, er ikke interessant her. Men det er samme slags tanker det gis uttrykk for. Og dette er noe alle som bruker språket – og det gjør jo alle, og særlig de som setter ord på tanker som var uttrykt på en annen måte, et annet sted og i en annen tid – bør tenke gjennom. Og Gjelsviks bøker gir mat til tanken. Derfor denne svært forsinkete bokmeldinga.

dag-johnsen

Dag Johnsen er magister i filosofi. Han har mellom annet vært byråkrat i tillegg til filosofilærer, og er nå pensjonist (og oversetter av noen sentrale verker av Hegel utgitt på Vidarforlaget).

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s