Emma Bakkevik: Bakteriell innsikt

Vet du hvor mange av genene dine som faktisk er menneskegener? Skarve to prosent. Resten – 98 prosent – tilhører bakterier som lever i og på kroppen din.

Dette er bare én av mange forbløffende opplysninger om bakterier som en av verdens fremste forskerne innen mikrobiologi, Martin J. Blaser, presenterer i sin bok Missing Microbes[1]. Det viser seg nemlig at bakterier spiller en langt større rolle i livene våre enn de fleste av oss aner. Menneskekroppen er hjem til en helt enorm mengde bakterier; i én milliliter av tykktarmen din finnes det flere bakterier enn det finnes mennesker på jorden – for å gi et eksempel. Det er vanskelig å forestille seg det, men i praksis består vi av bakterier. De utgjør vårt personlige mikrobiom, som fungerer som et ekstra organ for kroppen vår, og har vært med oss siden vi ble født.

Likevel forbinder vi først og fremst bakterier med uhygieniske forhold og smittsomme sykdommer. Av denne grunn er vi blitt ivrige tilhengere av antibiotika og har gjort oss selv en bjørnetjeneste ved å bruke for mye av det. Selv om antibiotika unektelig er svært nyttig og har reddet utallige mennesker fra å dø av skumle infeksjonssykdommer, finnes det alvorlige bivirkninger av et slikt overforbruk, som vi først nå ser konsekvensene av.

De «uskyldige» bakteriene under angrep

Mikrobemangel_cover
Mikrobemangel av Martin J. Blaser, oversatt av Emma Bakkevik

Det mest kjente problemet er knyttet til antibiotikaresistens. Bakteriene er svært flinke til å tilpasse seg, og de har evnen til å utvikle resistens mot antibiotika, noe som innebærer at de ikke lenger blir påvirket av medisinen. Dette kan være veldig alvorlig, i tilfeller der bakterier forårsaker dødelige infeksjonssykdommer vil vi dermed stå uten behandlingsalternativer. I det siste har vi sett flere utbrudd av resistente bakterier i Norge, som de fryktede gule stafylokokkene (MRSA). Generelt sett er mennesker som har brukt lite eller ingen antibiotika bedre rustet til å overleve en infeksjon av denne typen bakterier. Grunnen til dette er en annen, mindre anerkjent bivirkning: ikke bare taper vi terreng i kampen mot smitte og infeksjoner, men i tillegg har bruken av antibiotika gått ut over de «uskyldige» bakteriene, som er essensielle for vårt immunforsvar. Antibiotikumet sveiper bredt, og tar livet av både gode og onde bakterier. Når vi mister våre iboende bakterier, svekkes immunforsvaret vårt. Særlig er det én bakterie som er spesielt viktig for oss, som Blaser har basert sin forskning på. Den går under navnet H. Pylori, og lever normalt sett i magesekken. På 1990-tallet oppdaget forskerne at denne bakterien dukket opp hos mennesker med magesår, og man lanserte dermed en kampanje for å bli kvitt den. Leger overalt skrev ut antibiotika ved den minste mistanke om bakteriens tilstedeværelse. Antibiotika ble normen for alt som kunne likne en bakteriell infeksjon – legene skrev ofte ut antibiotika for halsinfeksjoner uten å vite om årsaken var en bakterie eller et virus, bare for sikkerhets skyld. Årene gikk. Samtidig så man utviklingen av en slags epidemi av kroniske sykdommer som allergi, astma og diabetes. Disse tilstandene ble bare vanligere og vanligere, uten noen tydelig årsakssammenheng. Parallelt til dette ble fedme stadig mer utbredt, særlig i USA – vi kjenner alle stereotypen av en overvektig amerikaner. De siste årene har denne tendensen spredd seg til land som Canada, Australia og Storbritannia, for å nevne noen.

Heksejakt på H. Pylori

Ifølge Missing Microbes finnes det en sammenheng mellom alle disse lidelsene – en felles komponent. Tidligere teorier lente seg på dårlig kosthold og genetiske faktorer, samt et moderne, stillesittende samfunn. Nå viser det seg imidlertid, takket være forskningen til Blaser, at det menneskene med astma, diabetes, allergier eller fedmeproblemer har til felles, er at de alle mangler H. Pylori. Altså kan antibiotika være synderen til hele elendigheten. Det som skjedde da legevitenskapen gikk til angrep mot H. Pylori, den såkalte magesårbakterien, var at man ikke tok forbehold for at bakterien kunne spille en viktig rolle i den menneskelige tarmfloraen. Med andre ord, selv om man fjernet H. Pylori i god tro, var resultatet at man mistet en veldig viktig bakterie, som før denne heksejakten begynte, hadde beskyttet oss mot plager som astma, allergi, diabetes og fedme.

Mikrobiom i ulage

Dette er banebrytende forskning. Hvis det virkelig stemmer at det finnes én hovedagent bak denne epidemien av moderne sykdommer, kan vi kanskje bli i stand til å overvinne dem og dermed hjelpe millioner av mennesker over hele verden. Forbindelsen mellom fysisk og psykisk helse er dessuten ofte sterkere enn man tror; Blaser beskriver også hvordan bakteriene er i stand til å kommunisere med nervecellene våre. Det vil si at hjernen vår ikke arbeider alene; den mottar faktisk ordre fra tarmene. Dette kan bidra til å kaste lys over mange psykosomatiske tilstander. For eksempel ser man tendenser til at depresjoner og angstlidelser er knyttet til et mikrobiom i ulage. En potensiell kur for slike lidelser vil være å gjenopprette H. Pylori i bakteriefloraen til dem som har mistet bakterien. Man har allerede sett positive resultater fra fekal transplantasjon, en litt kontroversiell behandling som innebærer at avføringen fra en frisk person overføres til pasienten som mangler H. Pylori.

Om dette blir standard prosedyre, gjenstår å se. Men innsikten om hvor viktig bakteriene våre er for oss, kan forandre alt.

Vi står i fare for å ta kverken på vårt eget, indre økosystem dersom vi ikke finner nye metoder for bruken av antibiotika – som å utvikle nye varianter som målrettet kan angripe de farlige bakteriene uten å skade vårt iboende mangfold.

Dessuten holder det ikke å begrense eget forbruk så lenge antibiotika finnes i både drikkevann og matvarer; det er behov for å ta et oppgjør med hele industrien. Bevisstgjøring om tematikken er det første som må skje, og til dette formålet er Blasers dokumentasjon makeløs. Til alt hell er boken også en skikkelig godbit å lese; interessante anekdoter i kombinasjon med historiske fakta og rykende fersk forskning gjør den vanskelig å legge fra seg. Slett ikke verst for en bok om bakterier.

God lesning!

[1] Oversatt til norsk av undertegnede, med tittelen Mikrobemangel, utgitt på Mime forlag.

Emma BakkevikEmma Bakkevik (f. 1987) er oversetter og frilans skribent. Hun er mest på reisefot, men har base i Barcelona.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s