Rune R. Moen og Stein Gabrielsen i Düsseldorf

MLA, eller Modern Language Association, som arrangerte konferansen «Other Europes: Migrations, Translations, Transformations» i Düsseldorf 23.–25. juni, ble etablert så tidlig som i 1883 og har base i USA.

Organisasjonen har nå nesten 25 000 medlemmer i 100 land, og dette var den første konferansen utenfor USA/Canada. Foreningen «provides opportunities for its members to share their scholarly findings and teaching experiences with colleagues and to discuss trends in the academy».

De fleste av medlemmene arbeider i undervisningssektoren, og de er også opptatt av oversettelse – om enn i vid forstand. Deres definisjon av «translation» er nok en litt annen enn den vi oversettere til vanlig bruker. Norske Siri Nergaard, som flere kjenner fra blant annet årets Oversatte dager, holdt for eksempel et innlegg om «Migrants: Subjects in Translation».

MLADet var totalt 70 sesjoner i løpet av de tre dagene konferansen varte, men siden det kunne være opptil ti parallelle sesjoner, var det begrenset hvor mange vi fikk dekket. I hver sesjon på halvannen time var det to til fire personer som presenterte et tema, ofte etterfulgt av en debatt og spørsmål fra salen. Den store svakheten, sett fra vår side, var at de aller fleste bare leste opp teksten de hadde skrevet, og selv om artikkelen kunne være velskrevet, ble presentasjonsformen utrolig lite spennende.

I sesjonen Translating Theory, altså oversettelse av sentrale personers arbeider, kom det frem interessante poenger om oversettelsene av tekstene til blant annet Heidegger, Walter Benjamin og ikke minst Freud. Det ble kommentert at i Tyskland ble Freuds tekster ofte oppfattet som ganske poetiske, litterære og til og med morsomme, men kanskje ikke så «vitenskapelige» som han selv hadde ønsket. I oversettelsene til engelsk ble det imidlertid definert mange «nye» begreper basert på greske og latinske røtter, og dette var med på å gi ham en høyere status i den engelskspråklige verdenen, ble det sagt, i det minste i den tidlige perioden.

Den sesjonen som var aller mest interessant for oss som oversettere, var Literarisches Übersetzen: Wechselwirkungen von Theorie und Praxis.

Professor Albrecht Buschmann snakket om begrepet transparens i oversettelse, i hvilken grad kildeteksten skinner gjennom i den oversatte teksten, og forskjellige teoretiske tilnærminger til dette. Som hovedskille trakk han frem to sentrale teoretikere. Walter Benjamin fokuserer på enkeltordenes betydning, hvordan det tilsvarende ordet kan bety forskjellige ting på forskjellige språk, for eksempel at «brød» i Frankrike er noe annet enn «brød» i Tyskland. På grunn av dette bør kildeteksten i størst mulig grad være gjenkjennelig i målteksten. Katarina Reiss mener den oversatte teksten skal flyte som om den er skrevet av en forfatter. Det har vært vanlig å skille mellom oversettelse som et håndverk, mens det forfatteren skriver, er kunst. Ifølge Reiss er en god oversettelse ikke et håndverk, men nettopp kunst. Samtidig er drømmen om transparens mellom oversettelse og originaltekst en utopi.

Dr. Henri Bloemen innledet deretter sitt innlegg med at all praksis er teoretisk, og at all teori også er praktisk. Oversettelse er en form for litteratur – og utgjør en spenning mellom teori og praksis. I Nederland er den oversetterteoretiske forskningen som regel deskriptivt orientert, mens den i Tyskland har fokus på funksjonalisme. De som praktiserer, får i realiteten sine retningslinjer fra andre.

Dr. Martina Nicklaus holdt et innlegg om den amerikanske oversettelsesteoretikeren Lawrence Venuti, og spør i forbindelse med dette hvor synlig oversettere bør være? Et hovedskille i denne forbindelse er mellom «foreignizing» og «domesticating». Ved foreignizing brukes ukjente, utenlandske begreper i teksten for å fremheve at det faktisk dreier seg om en oversatt tekst. Slike elementer kan virke fremmedgjørende og irriterende. Alternativet, domesticating, er at ukjente ting glattes over for å skape best mulig flyt i teksten. Teksten vil da bli lettere å lese, men samtidig forsvinner kanskje noen elementer. Det er mulig å objektivisere graden av slik fremmedgjøring i en tekst, og den kan måles statisitisk ved å studere frekvens. Og løsningen? Som vanlig noe midt i mellom: «Be visible, be invisible, just know what you’re doing».

Dr. Caroline Sauter fra Zentrum für Literatur- und Kulturforschung Berlin snakket om teori og praksis hos Walter Benjamin og Gershom Scholem. Hos Benjamin blir oversettelse presentert som språkfilosofi, og det blir understreket at oversetterens oppgave er et filosofisk problem. Det er et privilegium å oversette for å forstå. Benjamins teori kan slik være en forbindelse mellom teori og praksis. For Scholem handler oversettelse om å forlate sin egen sfære og leve i en fremmed sfære. Hvis man elsker det, vil det gi en bedre oversettelse.

Oversettelse er en kjærlighetshandling, det handler om hvordan man lever og snakker i denne sfæren.

Scholems tilnærming skiller teori fra praksis. Det handler om fordypning.

Dr. Belén Santanas innlegg handlet om den spanske oversettelsesteoretikeren og oversetteren Miguel Sáenz samt den tyske oversetteren Swetlana Geier. Sáenz snakket om oversettelse som en «urbeskjeftigelse» og en «kjærlighetshandling», og også om oversettelse som avhengighet («droga addictiva»). Oversettelse er en måte å leve på. Teoretisk sett er oversettelse en prosess bestående av avgjørelse. En god oversetter er en som tar gode avgjørelser. Dette kan ikke bare fokusere på enkeltaspekter. Geier mener oversettelse ikke er noe som kan læres, at dette er en meningsløs tanke. En oversetter trenger et begrep om helheten.

Oppsummerende fra denne sesjonen: Hvorfor skal man skille teori og praksis? Praksis handler om nåtid, mens teori handler om fremtid. Teoretikerne har noe praktikerne ikke har, nemlig tid!

Mer generelt kan det sies at mange av innslagene på denne konferansen var litt på siden av det som angår oss oversettere. Det fikk oss imidlertid til å stille et interessant spørsmål. For hva er egentlig relevant for oversettere? Hvis man legger litt godvilje til, er det mulig å besvare dette spørsmålet med ett ord: Alt. Det kan være enormt lærerikt å høre kunnskapsrike fagpersoner øse av sin kunnskap på det området de kan aller mest om. Lærerikt både med tanke på generell innsikt, men også mer spesielt med tanke på terminologi.

Og en konferanse har dessuten det sosiale elementet. Der er det ofte tilfeldighetene som styrer, og denne gangen ville det seg slik at vi lærte litt om Kraut electronica, tyske trafikkgebyrer og Düsseldorfs eget Altbier, for å nevne noe.

Det vil aldri være slik at alt som blir sagt på en slik konferanse, treffer like godt. Det er litt som å se på Monty Python-skjetsjer. Man må holde ut timevis med mindre interessante ting før gullkornene kommer. Men når de kommer, viser det seg ofte at de er verdt ventetiden.

To eksempler på dette er fra sesjonen Other Europes: A Conversation på lørdag. Den japanske Yoko Tawada, som er bosatt i Berlin, fortalte om sin flerspråklige hverdag i det nye Europa, og påsto at hun i arbeidet med oversettelse fra tysk til sitt morsmål «fant den dypeste form for meditasjon» (noe å huske på før neste deadline). Oppsummerende i denne samtalen ble det forsøkt å finne et svar på spørsmålet «Hva kan kunsten bidra med?» Panelets svar på dette var at kunstens rolle er å få oss til å saktne farten og stoppe opp. Filmklipp fra den britiske kunstneren og filmmakeren Isaac Julien, som viste henrivende vakre bilder av dans og natur satt opp mot scener fra båtflyktningers hverdag, underbygget på en fin måte dette poenget.

 

steinStein Gabrielsen er faglitterær oversetter og statsautorisert translatør. Han er medlem av Oversetterutvalget I NFF og til daglig ansatt som oversetter i Utenriksdepartementet.

 

 

Rune R. MoenRune R. Moen er faglitterær og litterær oversetter og medlem av Oversetterutvalget i NFF.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s