Inger Sverreson Holmes: Er det plass nok til alle?

Oversetterutvalgets første parallellseminar var en panelsamtale ledet av advokat Hans Marius Graasvold. I panelet satt Astrid de Vibe fra Allmennbokutvalget i Forleggerforeningen, oversetter og språkvasker Hedda Vormeland og Synne Hedlo, daglig leder i Nye Tillen.

På den europeiske arenaen har det i de senere årene dukket opp nye aktører på forlagsfeltet. Aktører som liberaliserer bokmarkedet og utfordrer eksisterende avtaleverk. Det er ikke uvanlig at oversettere blir bedt om å undertegne individuelle avtaler der de lover ikke å diskutere honoraret sitt med andre, og der de frasier seg åndsverksrettigheter, i såkalte buyout-avtaler, og mister retten til å ha navnet sitt på verket.

I Norge har vi vært beskyttet av normalkontrakten i 114 år. Den er fremforhandlet med Forleggerforeningen av NFF og Norsk oversetterforening og regulerer både priser og arbeidsvilkår samt beskytter oversetternes åndsverksrettigheter.

Via massemarkedet er nye aktører på vei inn også her. Vi har fått såkalte ”bemanningsbyråer” som vil fungere som mellomledd mellom forleggerne og oversetterne, og som dermed presser honorarene og ikke tar hensyn til normalkontrakten.

Tendensen er ennå ikke så stor her til lands, men den er stigende. I det svenske markedet falt normalkontrakten for noen år siden av samme grunn. Erfaringene fra teksterbransjen viser også hvilke konsekvenser en slik utvikling kan få. Her har store teksterbyråer kommet inn som ledd mellom fjernsynskanalene og teksterne, og outsourcer så jobbene videre. Hver enkelt tekster tvinges ut i en situasjon der de er selvstendig næringsdrivende under konstant prispress, uten særlige rettigheter.

Fra venstre: Hans Marius Graasvold, Hedda Vormeland, Synne Hedlo, Astrid de Vibe

Oversetterutvalget ville derfor prøve å se inn i fremtiden og ønsket å snakke om utviklingen fremover. Synne Hedlo var modig nok til å stille som representant for Nye Tillen, og selv om mange er opprørt over å få dem inn som nytt mellomledd, ville vi se på spørsmålene prinsipielt.

Astrid de Vibe stilte seg undrende til hvorfor forlagene skulle ønske å bruke slike tjenester, og så ikke dette som noe problem. Men sett i lys av at denne typen byråer tilbyr full pakke med redaktørtjenester, oversettelse, språkvask og korrektur, vil det for eksempel være mulig for forlagene å redusere arbeidsstokken ved å outsource hele prosessen.

Motargumentet er at dette vil svekke den redaksjonelle kompetansen. Dermed kan forlagene ende opp med en høyere regning, selv om oversetterne får dårligere betalt. Når Nye Tillen forteller at de kan skilte med 35 forlag av alle størrelser på kundelisten, er det tydelig at ikke alle forlag deler de Vibes ståsted.

”Hvem betaler så for dette mellomleddet?” spurte vi. ”Vi har relativt små marginer på oversettelse”, svarte Synne Hedlo, men mente at oversetterne satte pris på at Nye Tillen tar hånd om innsalget overfor forlagene, og at reduksjonen i honorar oppveies av en jevn strøm av oppdrag, lange relasjoner og et fagmiljø i byrået.

Fra salen ble Cecilie Wingers artikkel på Bok365 om ”oversettertørke” nevnt. Det er mindre å gjøre for oversetterne generelt for tiden, og det er lettere å få folk, særlig dem som er yngre og nyutdannede, til å gjøre jobben til en lavere pris og uten bruk av normalkontrakten. Det fører igjen til press fra andre forlag om samme vilkår – noe flere av oversetterne i salen allerede hadde merket. Før eller siden kan det da bli for dyrt å være lojal.

Diskusjonen dreide seg ikke bare om honorarer, men også rettigheter. Hvilke rettigheter vil oversetteren sitte igjen med? ”Vi bruker faktisk normalkontrakten en del. Vi tar stilling til den stadig vekk, men hittil har alt blitt løst naturlig”, sa Synne Hedlo ”Bruken av normalkontrakten varierer med det vi blir enige om”. Hun sa også: ”Vi er et byrå som forholder oss til timepris”.

Jan Terje Helmli poengterte at det er et problem når Hedlo sier at de sporadisk forholder seg til normalkontrakten. Han minnet også om at normalkontrakten gjelder for honorarer som utbetales som lønn, ikke selvstendig næringsvirksomhet. Næringsvirksomhet gir mye dårligere vilkår for oversetterne enn lønn, man sier da fra seg hele det sosiale sikkerhetsnettet med trygderettigheter etc. Man må tjene veldig godt hvis det skal lønne seg å være næringsdrivende fremfor lønnstaker.

Har så forlagene plikt til å forholde seg til normalkontrakten selv om de forholder seg til en mellommann? Her befinner vi oss i en gråsone og samtaleleder oppfordret Forleggerforeningen til en inneståelse om at de vil holde seg til normalkontrakten. På det svarte Astrid de Vibe at ”det ville vært litt bråkjekt hvis vi lover noe” om disse nye forholdene, men at de gjerne ønsker ytterligere konkretisering gjennom innmelding av navn på forlag som bruker slike tjenester, slik at det er mulig å diskutere saken videre innad i Forleggerforeningen. Hun understreket imidlertid at Forleggerforeningen vil følge normalkontrakten slik den er avtalt.

Helmli konkluderte med at ”de Vibe har svart det vi venter oss. Forleggerforeningen skal ikke bruke mellommenn for å ødelegge vilkårene for norske oversettere”. Han minnet om at oversetterne står fritt til å velge hvilke avtaler de vil inngå, men oppfordrer medlemmene av NFF til ikke å ta oppdrag via bemanningsbyråer.

Helt til slutt ble Nye Tillen invitert til et dialogmøte med NFF. Noe de takket ja til.

Inger Sverreson Holmes er leder av Oversetterutvalget og varamedlem i NFFs styre.

Advertisements

One thought

  1. Det er et par ting i Holmes’ innlegg jeg har lyst til å kommentere:

    1
    Holmes: «Motargumentet er at dette vil svekke den redaksjonelle kompetansen. Dermed kan forlagene ende opp med en høyere regning, selv om oversetterne får dårligere betalt. Når Nye Tillen forteller at de kan skilte med 35 forlag av alle størrelser på kundelisten, er det tydelig at ikke alle forlag deler de Vibes ståsted.»

    Jeg skjønner ikke at NFFO har informasjon om at 35 forlag har tegnet kontrakt om OVERSETTELSER fra Nye Tillen. Under debatten prøvde jeg å formidle resultatene av min iherdige googling etter oversettelser fra dem, og her handler det virkelig ikke om 35 forlag. Å kjøpe språkvask ol. fra Nye Tillen, som jeg vet enkelte organisaerte forlag har gjort, berøres jo ikke av dette, men forlaget blir altså oppført på kundelisten.

    Jeg syns også det er pussig at ingen av dem som har kommentert debatten, har fått med seg at de viktigste kundene til Nye Tillen på området oversettelser er forlag som ikke er organisert i Forleggerforeningen, noe jeg terpet på under debatten. Dem kan dere vel ikke mene at Forleggerforeningen skal stå ansvarlig for.

    2
    Holmes: «På det svarte Astrid de Vibe at ”det ville vært litt bråkjekt hvis vi lover noe” om disse nye forholdene, men at de gjerne ønsker ytterligere konkretisering gjennom innmelding av navn på forlag som bruker slike tjenester, slik at det er mulig å diskutere saken videre innad i Forleggerforeningen. Hun understreket imidlertid at Forleggerforeningen vil følge normalkontrakten slik den er avtalt.»

    Nå ble det visst bli gjort lydopptak av denne diskusjonen, det er bra. Der tror jeg det vil fremgå at jeg brukte jeg-formen her. Det ville være litt vel «breikjeftet» av MEG, tror jeg at jeg sa, at JEG skulle garantere for alle medlemmer av Forleggerforeningen, men som Holmes ganske riktig refererer: «Hun understreket imidlertid at Forleggerforeningen vil følge normalkontrakten slik den er avtalt.»

    Astrid de Vibe

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s