Bård Borch Michalsen: Kommaets plassering

 «Et noenlunde brukbart forsøk på å nøste opp tråder fra nettets mørkeste kroker», håper han.

Nå har jeg grudd meg i nesten ni måneder. Det er tid for forløsning.

Jeg har snakket om kommaet i ulike fora de seneste årene, og hver gang har jeg skrevet en setning som denne på tavlen:

«Bergen er en vakker by» mener nordmenn flest.

Så har jeg spurt publikum: Hvor skal kommaet settes, foran eller etter anførselstegnet? De fleste har ropt, kauket eller hvisket dette svaret: etter anførselstegnet.

Altså slik:

«Bergen er en vakker by», mener nordmenn flest.

Noen har insistert på at kommaet skal settes foran anførselstegnet, andre har vært opptatt av budskapet, for eksempel foreslått at jeg burde ha brukt Sarpsborg som eksempel i stedet for Bergen.

Jeg har hevet meg over slike bagateller, gitt kred og kudos til flertallets svar og slått fast: Tidligere skulle kommaet settes foran anførselstegnet, men Språkrådet vedtok i 2004 at det skal settes etter, og iverksettelsen skjedde i 2008. Kommaets plassering i tilfeller som dette er det viktigste som er skjedd i den norske kommasfæren i vårt årtusen. Intet mindre.

So far, so good.

Så ble jeg gjort oppmerksom på hissige diskusjoner om saken blant oversettere i et lukket diskusjonsforum på nettet, i noe som heter O-ringen. Her er vi antakelig inne i det som kalles det dype internettet, stedet for lyssky affærer som narkotikahandel, valutasmugling og det som verre er.

«Kan du skrive en bloggpost om dette», spurte Merete Franz.

«Ja visst», svarte jeg eplekjekt.

Det er snart ni måneder siden nå, og jeg har ikke klart å skrive en eneste linje; jeg har ligget våken om nettene, svettet, sovnet, våknet, grublisert over kommaets plassering ved anførselstegn, uten å oppnå en sinnets klarhet.

Så ville skjebnen det at jeg på nyåret fant Helene Uris bok «Godt språk» i postkassen, og jeg skrev en anmeldelse hos medier24.com. Jeg likte boken, men stusset ved disse to setningene i forordet av Riksmålsforbundets leder Trond Vernegg:

«Hvor skal vi begynne, Trond,» spurte en advokatkollega …

«La oss begynne med ortografien,» var jeg både dum og ubetenksom nok til å svare.

Jeg skrev i et PS til omtalen av boken at det er påfallende med to feilplasserte kommaer, og at det etter rådende regler må være slik:

«Hvor skal vi begynne, Trond», spurte en advokatkollega …

«La oss begynne med ortografien», var jeg både dum og ubetenksom nok til å svare.

Min lille anmerkning passerte ikke ubemerket. Riksmålsforbundet ville ikke ha på seg påstander om feil, insisterte på at kommaet var plassert på rett sted. Da jeg oppdaget at Riksmålsforbundets leder dertil er advokat, ble mitt PS hos medier24.com fjernet. Jeg involverte meg i en noteutveksling med både Trond Vernegg og Tor Guttu, og Riksmålsforbundet sendte meg seneste utgave av «Norsk grammatikk» i gave. Tusen takk!

I brevvekslingen spurte jeg: Holder Riksmålsforbundet seg med egne kommaregler, eller følger forbundet Språkrådets regler?

Min klare konklusjon er denne: Riksmålsforbundet bryr seg ikke om Språkrådets regler, til tross for at forbundet i sin «Norsk grammatikk» gjentatte ganger viser til Finn-Erik Vinjes «Språkregler» som den smale vei.

Nevnte Vinje har skrevet 40 sider om nettopp kommaets plassering ved anførselstegn. Det gjør han under pseudonymet Petter Blek i en bok fra 2014 (trykt med støtte fra Bergen Riksmålsforening), og der er han faktisk innom Riksmålsforbundet og Cowards «Kortfattet riksmålsgrammatikk», som i 1959-utgaven foreskriver en tegnrekkefølge i samsvar med det Språkrådet vedtok i 2004. Denne rekkefølgen beholder Coward i 1986-utgaven, men da Riksmålsforbundet i 2013 ga ut en utvidet og revidert versjon gjennom «Norsk grammatikk», ble rekkefølgen omsnudd. Petter Blek er overrasket over at Riksmålforbundet ikke lar seg «affisere av Språkrådets nye forskrift».

Riksmålsforbundet bryr seg altså lite om våre offisielle regler for plasseringen av tegnene. Kan denne sivile ulydighet forsvares?

Nei.

Jeg er enig med Finn-Erik Vinje og Språkrådet: Det logiske er at kommaet plasseres utenfor anførselstegnet, for kommaet er ikke en del av anførselen. Det må altså være slik:

«Riksmålsforbundet er dessverre på bærtur», uttaler forfatteren av denne bloggposten.

PS Finn-Erik Vinje har altså skrevet 40 sider om saken. Siden Norge er et land for de spesielt interesserte (og oversettere er de særeste av de spesielle), drister jeg meg til å anbefale Vinjes fremstilling. I den nevner han også dette tankekors: Kommaet har nå fått en fornuftig plassering ved anførselstegn, men fortsatt er skrivereglene underlige når det kommer til punktumets plassering. For punktumet skal etter gjeldende forskrifter alltid plasseres foran det avsluttende anførselstegnet. Etter dagens regler er altså dette korrekt rettskrivning:

«Kongens Person», heter det i Grunnloven, «er hellig.»

Hvis du synes dette ser ulogisk ut, er du fri til å starte en debatt om saken. Hvis du heller vil bruke tiden til noe annet, må det også være greit.

 

Bård,portrettBård Borch Michalsen, cand.polit i medievitenskap. Arbeider som førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Campus Harstad.

 

 

 

Kilder:

Helene Uri: Godt språk. Alt du trenger å vite for å ordlegge deg korrekt. Kagge 2015

Det norske akademi for språk og litteratur: Norsk grammatikk, Kunnskapsforlaget 2015

Petter Blek: Punktum, punktum, komma, strek, 2014

 

Advertisements

4 thoughts

  1. Språk er ikke alltid logisk: Det skal hete sekstimers dag, men toetasjes hus, skattkammer, men skattejakt, malingindustrien, men rustningsindustrien, Bergensavisen, men stavangeravisen osv. osv. Derimot er det noe som heter usus. Jeg har vasket bøker i 25 år, og før Språkrådets vedtak om plassering av komma ved anførselstegn plasserte forfatterne og oversetterne i de aller fleste tilfeller kommaet før anførselstegnet. Etter Språkrådets vedtak råder forvirringen. Hvorfor fikse noe som funker bare fordi noen finner ut at én bruk er mer logisk enn en annen? Språkrådet burde slutte å være så geskjeftig og heller normere kraftig med hensyn til valgfrie skrivemåter.

  2. For å berge min framtidige nattesøvn, må Bård Borch Michalsen være så god og svare på følgende: Sett bort fra det formelt korrekte: Ville han selv skrevet punktumet før anførselstegnet, eller kan han tillate seg såpass språklig oppvigleri at han setter det etter? Jeg spør fordi jeg åpenbart har vært en synder. Jeg kjenner, av det jeg tror må være logiske slutninger, små tilløp til eksem og, altså, dårlig søvn hvis jeg må sette det før, men vil nødig mot bedre vitende gjøre uakseptable feil. Valgfrihet ville derfor vært en vederkvegelse i dette tilfellet.

    1. Personlig (på det nærmeste privat) foretrekker jeg denne lett opprørske måten: «Kongens Person», heter det i Grunnloven, «er hellig».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s