NORFAG: Oversettere i skjønn forening

Minst 100 gode grunner til at det var bruk for enda en oversetterforening i Norge.

Oversatte dager i slutten av februar ble en tre dager lang fest for og med oversettere i alle varianter. En yrkesgruppe som vanligvis forsøker å være mest mulig usynlige i det de gjør, kom endelig ut i lyset for å vise fram litt av det de holder på med. Og kanskje like viktig: for å møte hverandre, på tvers av geografi, språk, teksttyper, fagområder, arbeidsmetoder og utfordringer. Og oversetterforeninger. Dem finnes det nemlig mange av i Norge!

Jeg nevner i fleng: Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), Norsk oversetterforening (NO), Norsk audiovisuell oversetterforening (NAViO), Statsautoriserte translatørers forening (STF), Norsk tolkeforening (NTF), og sist – og faktisk også minst – den det skal handle om her, Norsk fagoversetterforening (NORFAG).

Fagoversetterne organiserer seg

NORFAG_2_4k

En januarkveld i 2012, ett år før STF kunne feire sitt hundreårsjubileum, troppet et knippe engasjerte fagoversettere opp til stiftelsesmøte for Norsk fagoversetterforening. Det var det flere grunner til. For det første var det et behov for å organisere oversettere som ikke kvalifiserer til medlemskap i de øvrige foreningene. For det andre hadde globalisering og finanskrise skapt et voldsomt prispress i oversettermarkedet. Og for det tredje gjorde inntoget av en del mindre seriøse aktører det ønskelig å skille mellom de som jobber profesjonelt og tar faget og yrket på alvor, og de som ikke er like seriøse.

I Norge er oversettere organisert etter hva de holder på med. NO og NFF samler de litterære oversetterne, altså de som oversetter hhv. skjønnlitteratur og sakprosa. Film- og tv- teksterne har gått sammen i NAViO, mens STF er forbeholdt dem som har tatt den statlige autorisasjonsprøven. Men mange oversettere jobber med helt andre ting enn bøker, film og tv, eller de har spesialisert seg på andre språk og fagområder enn de som testes i translatøreksamenen.

NORFAG er en forening for de som oversetter det vi kan kalle bruksprosa eller funksjonell sakprosa.

Det er et felt som rommer mange forskjellige teksttyper i ulike formater og innenfor en rekke fagområder. Det kan være brukerhåndbøker, tekniske spesifikasjoner og produktinformasjon, markedsføring og reklame, årsrapporter og salgsavtaler, nyhetsbrev og nettsider pluss mye annet både i trykt og elektronisk form. Kort sagt alt fra strikkeoppskrifter til hanskeromslitteratur. Men også oversettere av bruksanvisninger og brosjyrer synes det kan være hyggelig å møte kolleger og ha noen å prate fag med.

Støtter, bevisstgjør og opplyser

Mens oversetterne i NFF og NO i fellesskap har klart å etablere relativt ordnede arbeidsforhold med en definert forhandlingspart (Den norske Forleggerforening) og en normalkontrakt som regulerer pris og arbeidsvilkår, må NORFAG-medlemmer forholde seg til en rekke ulike aktører. Det er både store, globale oversetterbyråer, kommersielle selskaper, mindre firma, importører og eksportører, offentlige instanser og privatpersoner, i Norge og ute i verden. Som enkeltstående oversetter føler man seg lett liten og alene i møte med en del av disse. Det kan være vanskelig å vinne fram med egne betingelser og vilkår når det store byrået med egen juridisk avdeling hevder at «alle andre» har signert den ørten sider lange avtalen som skyver alt ansvar over på deg – med de økonomiske konsekvenser det innebærer. Eller når prosjektlederen forteller at det står en kø av folk klar til å jobbe billigere enn deg. Det er heller ikke alltid innlysende for en kunde på den andre siden av kloden at det skal koste mer å få oversatt noe fra tysk til norsk enn fra engelsk til spansk, spesielt ikke når Google Translate gjør det gratis. Eller at en oversetter i Norge koster mer enn en oversetter i Thailand.

Og mens normalkontrakten som de litterære oversetterne har kjempet fram, indeksjusteres hvert år, opplever fagoversettere at prisene har stått relativt stille de siste ti årene eller så. NORFAG har ikke de samme mulighetene til å fastsette en standardpris i markedet. Men vi kan støtte medlemmer som føler seg presset, og vi kan være med på å bevisstgjøre og opplyse både kunder og mindre erfarne oversettere. Sammen står vi sterkere enn vi gjør hver for oss, og det er enklere å oppnå bedre priser og vilkår når vi opptrer solidariske enn når alle konkurrerer mot alle.

Global bransje med harde bud

Verden og oversettermarkedet har forandret seg. Det utveksles mye mer informasjon på kryss og tvers av landegrenser. Ting skjer raskere. Og den teknologiske utviklingen har skapt nye muligheter. Det har etter hvert blitt vanlig å snakke om en todeling av markedet. På den ene siden finnes det utvilsomt masse informasjon som det er ønskelig å oversette, men der pris og leveringstid teller mer enn kvalitet. Satt på spissen kan en kanskje si at det er ting som ikke ville blitt oversatt om ikke muligheten for «kjapt og billig» hadde vært der. På den andre siden er det fremdeles mange tekster der kvalitet absolutt spiller en rolle. Men for en kunde i Frankrike som ikke kan norsk, er det naturligvis vanskelig å vurdere om den norske oversettelsen holder mål, både faglig og språklig. Han er nødt til å stole på at den leverandøren han har valgt, leverer den kvaliteten han forventer.

NORFAG ønsker å være et slikt kvalitetstegn.

Vi stiller krav til våre oversettere. Hos oss skal kunder være trygg på at de finner folk med riktig bakgrunn som jobber profesjonelt og vet hva som kreves. Og motsatt skal et medlemskap hos oss kunne brukes som et konkurransefortrinn i kampen om de kvalitetsbevisste kundene.

I takt med økt etterspørsel og en noe ukritisk tro på maskinoversettelse har nemlig også flere leverandører kastet seg inn på markedet. Ikke alle har en like profesjonell holdning til oversetterfaget og språklig kvalitet. Enkelte ser ut til å tro at den eneste kvalifikasjonen man trenger som oversetter, er å beherske to språk muntlig, og knapt nok det. Diverse nettbaserte gratisverktøy har gjort at det er «fritt fram» for alle, og noen ser det som en enkel mulighet til å tjene litt penger på si. I tillegg finnes det en del aktører som opptrer som rene mellommenn, dvs. som kjøper og selger oversettelser uten å foreta noen skikkelig vurdering av det som kommer inn eller det de sender ut. For å kapre kunder selger de oversettelser til spotpris, og betalingen de tilbyr, er naturligvis deretter. Utover å påvirke prisnivået i markedet er det også med på å skape urealistiske forventninger til leveringstid og leveringsmengde, forestillinger om at «hvem som helst» kan oversette, og at det ikke er så «nøye». Det går ikke bare ut over dyktige frilansere, men også seriøse byråer som ønsker å formidle tjenester av god kvalitet. Blir betingelsene for dårlige, vil det etter hvert bli vanskelig å holde på og rekruttere dyktige folk.

Fri flyt og fritt fall

Bilde fra NORFAG-dagen 2016. Eksempel på samarbeid: Norfag-medlemmer hører på Bjørn Olofsson fra Sveriges Facköversättarförening i lokalene til NFF.
Bilde fra NORFAG-dagen 2016. Eksempel på samarbeid: Norfag-medlemmer hører på Bjørn Olofsson fra Sveriges Facköversättarförening i lokalene til NFF.

NORFAG ble altså etablert for å fremme interessene til seriøse fagoversettere i et marked i fri flyt og fritt fall. Ved å samle frilansere som står overfor de samme problemstillingene, håper vi å øke den profesjonelle bevisstheten og stolthetene til medlemmene våre. Som gruppe står vi sterkere enn hver av oss gjør alene, og det kan være både motiverende og inspirerende å vite at det finnes flere som ønsker en bransje der en god jobb blir anstendig betalt. For det gjør det.

I slutten av februar, vel fire år etter at NORFAG ble etablert, kunne vi feire medlem nummer hundre! Det gir oss naturligvis større påvirkningskraft og flere muligheter de neste årene. Og det viser at det både er bruk for og plass til oss.

For selv om vi har mange oversetterforeninger i dette landet, er det ikke slik at det er tette skott og skulende blikk mellom medlemmer av «motsatt» leir. Tvert i mot. I NORFAG har vi opplevd at de andre foreningene har heiet oss fram. For på tross av forskjeller i kundegrupper, arbeidsmetoder og sjangere, har vi mange felles saker som forener oss. Godt språk, oversetteryrkets status, prispress, markedsendringer og rekruttering angår oss alle. Dessuten gjør oversettere mye forskjellig. Noen oversetter krigshistorie i det ene øyeblikket for så å kaste seg over en produktkatalog i det neste. Noen starter dagen med å tolke i en rettssal, og fortsetter med EU-dokumenter etter lunsj. Noen har både forlag og industribedrifter på kundelista. Noen oversetter hovedsakelig krimbøker, men tar en film i ny og ne. Derfor er mange med i flere foreninger. Desto større grunn til å glede seg over at så mange har funnet veien til oss. Og du: Vi har plass til flere!

Les mer på www.norfag.org, og besøk vår facebookside https://www.facebook.com/norfag

Camilla Larsen
Camilla Larsen

Camilla Larsen, leder i NORFAG og medlem av Oversetterutvalget i NFF.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s