Tidsskriftet Mellom lanserer #1 2016 med en samtale om teater og oversettelse lørdag 20. februar kl. 14 under Oversatte dager.
MELLOM TEKST OG TEATER
I anledning lanseringen av nytt nummer inviterer Tidsskriftet Mellom til en samtale om teater og oversettelse. Hvordan er det annerledes å oversette teater sammenlignet med trykket tekst? Hvilke normer dominerer innenfor teateroversetting i dag? Hva kan skje med en tekst når den er innom så mange forskjellige tolkningsledd og så mange hender på veien fra manus til scene?
- Edvard Hoem, forfatter, gjendikter og skribent
- Maria Tryti Vennerød, dramatiker, poet og oversetter
- Ole Johan Skjelbred, skuespiller, dramaturg, regissør og oversetter
Samtaleleder: Runa Kvalsund, redaktør for Tidsskriftet Mellom
Mellom tekst og scene
Mye av oversettervirksomheten i Norge foregår i dag på teatrene, og motsatt: Så mye som opp mot halvparten av stykkene på programmet hos noen av de store institusjonsteatrene er oversatt. Likevel er oversettelse av scenetekster et underbelyst tema. Teater er lag på lag med tolkning, og rører ved noe grunnleggende i oversettelsesarbeid generelt.
Lederen til Mellom #1 2016
Av Runa Kvalsund, Ida Hove Solberg og Marianne Lilleeng Walløe
Når utenlandske stykker skal settes opp på norsk, er det selvsagt oversetterens tolkning av den dramatiske teksten som vil danne grunnlaget for oppsetninga. Men det ligger samtidig svært mye jobb mellom tekstgrunnlag og teaterforestilling. Og mye tolkning. I første omgang må dramaturg og regissør lage selve forestillinga ut ifra sin tolkning av teksten, det samme gjelder de som lager kulisser og kostymer. Så vil skuespillernes forståelse av tekstgrunnlaget ha stor betydning for resultatet, måten de uttaler setningene på, intonasjon, pauser, dynamikk, gester og kroppsspråk. Noen ganger må ting endres eller kuttes for å passe sceneform, publikum, skuespillere. Nå kan det ha skjedd mye fra da oversetteren ga fra seg «ferdig» manus til dramaturgen.
Vi har i dette nummeret av Mellom gitt ordet til aktører innenfor teateroversettelsens verden. Tove Bakke beskriver et dramatisk møte med teateroversettelse – i dramaform. Oversetteren har en spesiell rolle i sceneoppsetninger av utenlandske stykker, men er altså likevel bare en av mange aktører som er involverte i prosessen. Det er ikke alltid bare enkelt å bevege seg fra skrivebordet og ut på leseprøver og premierefesten, og dessuten oppgi en del av kontrollen til dramaturger, regissører og skuespillere. I dette nummeret møter Mellom dessuten Ola E. Bø, oversetter og dramatiker ved Det norske teatret, til samtale om hvordan teateroversettelse skiller seg fra oversettelse av tekster som «bare» skal leses. Det viktigste er hvordan språket ligger i munnen på skuespillerne, sier han. Men hva innebærer det for oversetteren, som i de fleste tilfeller sitter nokså isolert og jobber med skrift på papir?
Edvard Hoem skriver om arbeidet med å oversette Shakespeare, som har fulgt ham siden gymnaset, da han prøvde å oversette den første linja i Antonios replikk i The Merchant of Venice: «In sooth I know not why I am so sad.» «‘Gjendikting’ likar vi å kalle det når vi arbeider med tekster av dette slaget», skriver Hoem. «Eg er ikkje sikker på kor treffsikkert uttrykket er. Men det minner oss iallfall om at å omsetta ikkje betyr det same i alle samanhengar.» Anne Lande Peters viser i sin tekst hvordan ett enkelt ord, «Hvad», på grunn av sine mange betydninger og funksjoner, kan – og kanskje må – oversettes på forskjellige måter når Ibsens Hedda Gabler oversettes til japansk. Kathrine Nedrejord skriver om overteksterens utfordringer og mange roller i møte med performance-teater. «Oversetteren blir langt mer enn en oversetter: Hun eller han blir en del av den helhetlige, estetiske opplevelsen», skriver hun, og ser nærmere på den franske oversetteren Christilla Vasserots arbeid med tekst for scene av Rodrigo Garcia og Angelica Liddell: «Vasserot […] må sies å ha hjulpet frem både Garcia og Liddells gjennombrudd i Frankrike, ved sine oversettelser og sin rent fysiske deltakelse i forestillingene.» I tillegg presenterer vi russiske Oleg Bogajevs mest oversatte stykke, Den russiske folkeposten, for første gang på norsk. Bogajev er for øvrig aktuell med vårens storsatsning på Det norske teatret, Andre verdskrigen. Natt i verda.
I årets første Mellom har vi også en bolk viet den franske forfatteren Édouard Louis, med første kapittel av Louis’ En finir avec Eddy Bellegueule på russisk, pluss en norsk oversettelse av et utdrag fra en tidlig versjon av neste bok – en forsmak på romanen L’histoire de la violence som kom ut på fransk i januar 2016, og som kommer ut på norsk i høst. Louis har også skrevet, spesielt til dette nummeret av Mellom, en dagsaktuell tekst om samfunnsstrukturene som ligger til grunn for Farvel til Eddy Bellegueule. Det er også svært aktuelle spørsmål som belyses i nederlandske Arnon Grunbergs novelle «Hamsteren» med den betegnende undertittelen «eller: Europas framtid», oversatt til norsk av Carline Tromp. I en nesten lettvint veksling mellom det helt lille og det helt store kommer forfatteren inn på temaer som globalisering og flyktningkrisen, og minner oss om at «[d]et store bildet […] består av utallige små prikker – og de er alle vesentlige», slik Tromp skriver i sin introduksjon.
I spalta «Mellom periferiar» kan vi by på en sjelden begivenhet: Iris Fernández Muñiz og Ida Hove Solberg har samarbeidet om å oversette to asturianske poeter. Det er muligens første gang poesi skrevet på asturiansk, som snakkes nord i Spania, er å lese på norsk. Mellom har siden oppstarten hatt et mål om å gi mye plass til kritikk av oversatt litteratur, og i dette nummeret har vi hele sju bokmeldinger.
Velkommen inn i Mellom! (Vennligst skru av mobiltelefonen.)
Oversatt sakprosa 