Agnes-Margrethe Bjorvand: Denne dagen, et (oversetter)liv

”JAAAAA”, tenker jeg. ”Dette blir bra! Denne biografien må vi få ut i Norge!”

Det er en vakker maidag i Småland i 2014. Ingen steder kan måle seg med Småland om våren. De enorme hvitveisteppene er på hell, men skogene er irrgrønne og syrinene dufter så intenst at man kan bli svimmel av mindre. Det er ikke rart at våren var Astrid Lindgrens årstid.

Jens Andersen i Vimmerby

Jeg er på den biennale Astrid Lindgren-konferansen i Vimmerby. Jeg er alltid på den konferansen. For de av dere som ikke kjenner meg fra før, bør jeg kanskje smette inn at jeg er en smule over gjennomsnittet interessert i Astrid Lindgrens liv og verk. Jeg er Lindgren-forsker, underviser i Lindgrens forfatterskap, oversetter bøker om og av Lindgren, holder entusiastiske foredrag om forfatterskapet når sjansen byr seg, og benytter enhver anledning til å ta turen til Vimmerby – med studenter eller for å skrive og/eller for bare å være i Astrid Lindgrens barndomsby.

Nå sitter jeg langt framme i salen i den gamle folkeskolen i Vimmerby, den skolen Astrid Lindgren selv gikk på. Det er her konferansen er. Foran meg sitter Astrids datter, Karin Nyman. Og Lena Fries-Gedin, den virkelige Madickens datter. Og et par av Astrids barnebarn og tantebarn. Og resten av salen er fylt av sånne som meg, Astrid Lindgren-entusiaster på sin hals. Og på scenen står en karismatisk og engasjert foreleser som jobber med en biografi om Lindgren. Dansken Jens Andersen, kjent for sine mange og grundige biografier om blant annet H.C. Andersen og Dronning Margrethe.

– Denne mannen har forstått Astrid

Jeg har lenge hørt rykter om den kommende Lindgren-biografien. På dette tidspunktet jobber jeg selv med en biografi om Astrid. Det er en biografi for barn. Derfor er jeg kanskje ekstra interessert i det Andersen har å si. Har vi noen møtepunkter? Er vi på samme side når det gjelder hvem Astrid Lindgren var privat og offentlig? Hva hun har betydd både i Sverige og i verden for øvrig?

I løpet av få minutter med Jens Andersen på scenen er jeg overbevist. Denne mannen har forstått Astrid. Han har funnet vinklingen som tar både forfatteren og privatpersonen på kornet. Ensomheten! Redselen for ensomhet. Behovet for ensomhet, aller ”alenetid” er kanskje et mer presist ord. I mangel av et positivt ladet ensomhetsbegrep i det svenske språket, snakket Astrid selv flere ganger om ”den ljuvliga ensamheten” – den tiden hun uforstyrret kunne skrive og bestemme over sin egen tid.

Oppstemt går jeg ut av salen. Denne boka må vi få ut i Norge. Helst samtidig med utgivelsen i Danmark og Sverige. Jeg føler det haster. Jeg mailer mine kontakter i forlaget. Det er Cappelen Damm som er ”mitt” forlag. Det er også Cappelen Damm som utgir det aller meste som har å gjøre med Astrid Lindgren i Norge. Klar beskjed fra meg: ”Denne boka må dere få tak i!” Jeg gir dem Jens Andersens navn, ber dem kontakte Gyldendal i København.

Et etterlengtet oppdrag

Ingenting skjer. I hvert fall ikke noe jeg vet om. Jens Andersens biografi Denne dag, et liv. En Astrid Lindgren-biografi kommer ut i Danmark. Jeg sluker boka. ”Ja! Ja! Ja!” Akkurat sånn skal det gjøres. Sånn skal det fortelles. Astrid Lindgren blir levende mellom permene. Så kommer boka ut i Sverige. Jeg kjøper den boka også. Og purrer på det norske forlaget. ”Har dere fått tak i boka? Skal den ut i Norge?” Ikke noe svar.

Agnes-Margrethe Bjorvand

Men så plutselig en dag kommer mailen fra Cappelen Damms dokumentaravdeling: ”Vi har akkurat kjøpt Jens Andersens biografi om Astrid Lindgren. Du er jo en autoritet på Astrid Lindgren her i Norge, og jeg lurte derfor på om du har lyst og anledning til å ta på deg oversettelsen av denne boken? Vi planlegger utgivelse til høsten 2015.”

Om jeg har lyst? Jaaaa!

Om jeg har anledning? Hmmm …. skal vi se. Jeg er i full undervisnings- og forskerstilling ved Universitetet i Agder, jeg jobber i tillegg med å ferdigstille en doktoravhandling om Astrid Lindgrens bildebøker OG biografien for barn som jeg lager sammen med Lisa Aisato. Jeg har også allerede signert kontrakt om å nyoversette og skrive etterord til alle de tre Pippi-bøkene, helst FØR sommeren 2015. Jeg har treårskontrakter som sensor ved flere høgskoler og universiteter rundt om i landet, og jeg har allerede sagt ”ja” til å holde kurs om litteraturformidling i flere barnehager i Sør-Norge.

– Takk og lov for bokhylla.no

”Det er klart jeg vil!” svarer jeg. Vel vitende om at heretter blir det doble arbeidsdager – minst! Og det blir det. En kamp mot tiden og en senebetennelse som fortrenges i takt med at antallet sider jeg må rekke å oversette per dag øker. Jens Andersen skriver heldigvis lett og leservennlig, likevel er det nok av lange danske setninger som gjør at det går trill rundt i hodet når jeg bare har lest dem mange nok ganger. Og boka er selvsagt full av sitater som skal sjekkes. Gamle brev og mer eller mindre utilgjengelige kilder som jeg ikke bare tør å satse på at er korrekt gjengitt. Og hundrevis av skjønnlitterære sitater som helst skal være i tråd med tidligere norske oversettelser. Lange sitater er greit. De finner jeg fort. Men sitater på tre ord? Hallo? Jeg blar og blar i Astrids svenske bøker og i de norske oversettelsene. Takk og lov for bokhylla.no – der er en del av bøkene tilgjengelige som søkbare digitale tekster. Til slutt er jakten over – alle skatter er funnet.

Oversettelse er kanskje noe av det morsomste jeg jobber med (selv om det har vært litt for mye moro i 2015), men det er også noe av det vanskeligste jeg gjør. Jeg er så heldig å være både skjønnlitterær og faglitterær oversetter, og selv om begge typer oversettelser har sine gleder og utfordringer, vil jeg benytte anledningen til å ta av meg hatten samtidig som jeg bøyer meg i støvet for alle faglitterære oversettere der ute. Det ligger enorme mengder skjult research og tidsbruk i en god faglitterær oversettelse.

Jeg kommer i mål denne gangen også, takket være minimum 16 timers arbeidsdager og min pengetrengende datter som har påtatt seg jobben med å taste inn litteraturliste og stikkordregister. Plutselig føltes det veldig billig å betale henne 2000 kroner for den jobben.

15. juni 2015 sender jeg fra meg manus til redaktør Anders Heger. UTEN å ha rukket å lese skikkelig gjennom alt. Skrekk og gru! Det har aldri skjedd før! Jeg pleier alltid å lese manus HØYT for meg selv før jeg trykker på send-knappen. Men ikke denne gangen, nei!

Lettelsen er stor da manus er vasket og språkvasker skriver at ”det er en meget stødig og sterk oversettelse”. Puh! Jeg kjenner at jeg blir direkte glad i denne språkvaskeren! Og lettelsen går over i fryd da den vanligvis så ordknappe redaktør Heger skriver: ”Dette er en veldig god oversettelse. Virkelig.” Fryden eskalerer til ekstase da forfatteren himself, Jens Andersen, viser seg å være fornøyd: ”suveræn oversættelse”.

Om det er en ”suveræn oversættelse” får andre bedømme. Men det er en suveren biografi! Om et suverent menneske som har klart å forgylle mange barndommer, både med sitt enorme og allmenngyldige forfatterskap og gjennom sitt virke som et ekte og forbilledlig medmenneske.

Les – føl – nyt! Denne dagen, et liv.

Du er velkommen til å følge Agnes-Margrethe Bjorvand på Facebook, Instagram (@agnesbjorvand og @astridlindgrenbiography) og Twitter (@AgnesBjorvand).

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s