Bård Borch Michalsen: Aldo Manuzio, den første moderne redaktør

Han satte det første kommaet og det første semikolonet, og han gav verden pocketboken. Den italienske typografen, humanisten, forleggeren, redaktøren – og oversetteren – Aldo Manuzio feires verden over i år – 500 år etter at han døde.

Bassiano er en idyllisk middelalderby på en høyde i Lazio, en drøy time med bil sørover fra Roma. Ved innkjøringen opp til byen står en stram mann ved veien. Han er laget av bronse, men det er som om han svetter når julivindene fra Afrika nærmer seg 40 grader. Det er Aldo Manuzio som overvåker trafikken inn til hjembyen, hvor han ble født midt i det femtende århundret. Aldo Manuzio (latin: Aldus Manutius) er ukjent for de fleste, men han er en størrelse i bokkretser verden over, og også Bassiano vet å sette pris på ham.

 

Gullalderen

1AldusManuzio vokste opp samtidig som høyrenessansen nådde sitt høydepunkt i det som vi i dag kaller Italia, og Manuzio ble selv klassisk skolert og påvirket av samtidens begeistring for antikkens tanker, tradisjoner og skrifter. Humanisten Marcilo Ficino skrev i 1492 at hundreåret hadde vært en gullalder for det han kalte de frie kunstarter. Han inkluderte poesi, malekunst, skulptur, arkitektur og sang, men også retorikk og grammatikk, og vi er altså nå i tiårene da Leonardo da Vinci malte «Nattverden», Michelangelo meislet ut David-skulpturen, fransiskanermunken Luca Pacioli grublet frem det dobbelte bokholderiet, og Macchiavelli hadde begynt å kladde på «Fyrsten» – mens Christoffer Columbus hadde forlatt Genova for å oppdage nye verdensdeler.

 

Mønsterbedriften

Da Finisco åtte år før inngangen til 1600-tallet konkluderte om gullalderen, hadde Aldo Manuzio begynt å etablere trykkeri og forlagshus i Venezia. På få år bygget han opp et mønsterforlag som evnet å kombinere høye krav til kvalitet i estetikk og innhold med forretningssans og en nese for hva en lesende middelklasse hadde behov for. Gullsmeden Johan Gutenberg hadde allerede funnet opp boktrykkerkunsten, men det var et potent mediemiljø i Venezia som sørget for å gi den teknologiske nyvinningen anvendelse med produkter som var tilgjengelige for mange. Og Aldo Manuzio var blant de mest aktive. Som han sa til vennene sine over en karaffel rødvin en kveld: «Ma ho una piccola idea anch’io» («men jeg har en liten idé, jeg også»). Han hadde mange, de var store, og han satte dem ut i livet:

  • I 1494 fastsatte Manuzio hvordan kommaet og semikolonet skulle settes på trykk, og han fikk også utarbeidet grammatisk funderte regler for den moderne tegnsetting. Reglene ble ikke laget for å gjøre det vanskeligere å skrive, men for å gjøre det enklere å lese. Bedre kommunikasjon!
  • Manuzio utviklet skriftsnittet italic (kursiv) og fonttypen roman, som hver dag brukes verden over. Begge nyvinningene var inspirert av inskripsjoner fra romertider og dekorasjoner fra antikkens arkitektur; estetikk tilhørte også Manuzios interesser. Han utviklet også blekk for trykkingen som tålte sollys – og det ble benyttet på det fineste papir som fantes den gang.
  • Manuzio ga ut antikkens verker på nytt, i en form som var tilgjengelig, på latin eller gresk – eller oversatt til italiensk. Dessuten presenterte han ny litteratur. I 1501 publiserte forlaget verker av Virgil fra før Kristi fødsel i et miniformat, og året etter ble Dante gitt ut i samme lommeformat. Dermed var den moderne pocketboken skapt. Manuzios bøker var også nyskapende gjennom innføring av to spalters tekst, innholdsfortegnelse og paginering. Innovasjonene Manuzio representerte, ga resultater. Hans utgave av Petrarcas «Canzoniere» solgte i et opplag på 100.000.

 

Hast langsomt

Vi vet ikke når Aldo Manuzio ble født, men vi vet at han døde i 1515. Det skjedde 6. februar det året, og datoen er senere blitt den internasjonale dagen for semikolonet. Vi vet også at Manuzio fødte den moderne boken; han er den vi kan takke når vi tar med oss boken i badekaret, i sengen eller på café. På mange måter kan Manuzio sees på som Europas første redaktør som kombinerte de klassiske idealer med de fordringer en moderne publisist møter i et markedsøkonomisk demokrati. Manuzio var solid utdannet i de humanistiske disipliner og ønsket å fremme kulturelle og intellektuelle mål – ikke bare de økonomiske. Manuzio publiserte både fag- og skjønnlitteratur, han så verdien i grammatikalsk kunnskap, og han var oppmerksom på designens betydning og håndverkerens ferdigheter. Og han var alltid på jakt etter bedre løsninger.

I alt dette kan også dagens redaktører i medie- og forlagshus finne inspirasjon. Det samme kan vi alle gjøre i mottoet for Aldo Manuzios forlagshus: «Festina lente» – «hast langsomt», med et anker og en delfin som motiv for logoen.

Bård Borch Michalsen ga i fjor høst ut boken «Komma» hos Juritzen forlag. Siden det moderne kommaets far også var mannen som skapte pocketboken, er det rett og rimelig at også kommaboken kommer som pocket. Det skjer i august.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s