Ei saa peittää – fredagens flerstemte

Vinter er, etter klimalærens definisjon, «den perioden av året da den normale døgnmiddeltemperaturen er lavere enn 0 °C» (ifølge SNL, som også kan fortelle at Stavanger etter denne definisjonen ikke har noen vinter overhodet). Her til lands framkaller ordet «vinter» ganske bestemte forestillinger. Vi skaffer oss vinterved og legger om til vinterdekk både på bilen og sykkelen, og mange av oss må ned i boden og finne fram barnas vinterdresser, det blir vinterferie, og vi venter på snø. (Jeg må ta med en parentes om at jeg er overbevist om at mange norske barns primære bilde av «dress» er utedressen – i hvert fall så mine barn nokså forundret ut da de fikk høre om at voksne ofte har på seg dress i selskaper.) Midnattssol er vel og bra, men det er snøen som gjør at vi kjenner oss norske. Og om litt kommer påsken, som bearbeidet av norske forfattere gir oversettere over hele verden grunn til å rive seg i håret – slik Paula Stevens forteller om i dette innlegget på Norsk Oversetterforenings blogg.

Uansett vintertemperaturer er det én ting gode nordmenn er programforpliktet til å sverge til: ullundertøy. Under juletreet vårt og sikkert utallige andres lå det både over- og underdeler til og fra alle i familien, og barnehager over det ganske land ser med stor skepsis på foreldre som ifører barna bomull (eller, skrekk og gru, syntetiske stoffer) mellom 14. oktober og 14. april. De som produserer ullundertøy, har altså det norske markedet i lomma, men de drømmer naturlig nok om verdensherredømme. Mens jeg rydder bort emballasjen fra alle julegavetrøyene og -buksene, identifiserer jeg to skoler innenfor ullundertøyproduksjonen. Jeg leser jeg så øyet blir stort og vått, om ullens naturlige og uovertrufne egenskaper – men også om de utrolige teknologiske nyvinningene som gjør det mulig å skape noe enda bedre enn ull. Det sies ikke rett ut, for i Norge er det opplest og vedtatt at «ull er gull», og at ingenting kan måle seg med det. Derfor heter det «wool underwear» også når det er blandet inn nymotens materialer som gjør at plaggene kan beskrives som «suitable for those who are particularly sensitive to wool». Ullundertøy for dem som ikke vil ha ullundertøy, altså. På norsk vil produsenten ikke støte noen fra seg, dette er ekte ullundertøy selv om det er noe annet også, så det smettes inn et «også»: Forbedringene er gjort slik at plaggene «også passer for dem som er spesielt sensitive for ull». Men altså fremdeles for oss som i grunnen foretrekker at ullen klør, slik den skal. Var det godt nok for Nansen, er det godt nok for oss. Eller noe sånt.

Gjett to ganger på hva barna hadde på seg under vinterdressen.
Gjett to ganger på hva barna hadde på seg under vinterdressen.
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s