Norsk sakprosafestival – en festival for oversettere

Av Inger Sverreson Holmes, oversetter og medlem av NFFs oversetterutvalg, prosjektleder for Norsk Sakprosafestival

Slagordet til Norsk sakprosafestival er Velkommen til virkeligheten! Og virkeligheten er som kjent stor. Det fine med den er at den lar seg fange mellom to permer. På festivalen skal norsk og internasjonal sakprosa feires gjennom en hel dag på Litteraturhuset i Oslo – den 25. oktober. En måned senere, 22. november, avholdes søsterfestivalen på Litteraturhuset i Bergen (sistnevnte finner du mer informasjon om på norsksakprosafestival.no når tiden for festivalen nærmer seg).

Oversettere befatter seg jo med ovennevnte virkelighet til daglig. Som oversetter er man alltid åpen for ny informasjon og innsikt – alt kan komme til nytte en gang. Og for en luksus å få lov til å bade i deilige bøker, foredrag og samtaler om bøker en hel dag til ende. Likevel er det et par innslag vi vil trekke frem spesielt:

 

Tegnet virkelighet
Tegnet virkelighet2… om å oversette virkeligheten til tegning og utenlandske tegneserier til norsk.
I de siste årene har det dukket opp en rekke dokumentariske tegneserier om historiske konflikter, identitet og oppvekst, som Opptegnelser fra Jerusalem av Guy Delisle og De beste fiender av Jean-Pierre Filiu. Tegneserieskaperne har risset frem hendelser som faktisk har funnet sted, beretninger som ellers ikke ville blitt fortalt.
Thomas Lundbo er en oversetter og forfatter mange av dere kjenner fra før. Han har blant annet oversatt begge ovennevnte tegneserieforfattere fra fransk. Øyvind Vågnes har nettopp kommet med boka Den dokumentariske teikneserien. På sakprosafestivalen møter disse to Erle Marie Sørheim – journalist og oversetter samt redaktør for nettmagasinet Empirix.no. Sammen skal de samtale om tegneserier som sakprosaplattform, om utfordringer ved å oversette tegnet dokumentar og om oversettelse av virkeligheten til tegnede ruter.

Å elske av hele sitt hjerte

HJERTERDet må jo være bra, men vet du egentlig hva du sier når du snakker om kropp og kjærlighet? For eksempel at «å lengte» er å strekke seg ut innvendig og gjøre seg lang?
Yann de Caprona (Kjærlighetens etymologi), Kristin Fridtun (Etymologisk oppkok) og Hilde Østby (Leksikon om lengsel) samtaler om hvilke veier ordene har vandret før de endte opp i språket vårt, og om hvordan ordene speiler måten vi sanser og skjønner verden og kjærligheten på.
Kristin Fridtun er skribent og sakprosaforfatter med norsk språk – særlig nynorsk – som spesialitet. Hun har også en master i norrøn filologi frå NTNU. Yann de Caprona er ordbokforfatter og Brageprisvinner for Norsk etymologisk ordbok. Han snakker flytende fransk, italiensk, engelsk, svensk og norsk og har studert latin og nygresk. I dag jobber han i Riksrevisjonen. Hilde Østby er journalist, forfatter og kommunikasjonsansvarlig hos NFF.

Dette er de to innslagene som hovedsakelig er rettet mot oversettelse og språk. I tillegg får vi besøk av tre internasjonale forfattere som er alle er mesterlig oversatt til norsk:

LenaSundströmFOTO-OlaKjelbyeDen svenske journalisten Lena Sundström skal samtale om sin bok Spor med Marta Breen under overskriften På sporet av en svensk skandale. Hun er oversatt av Erik Ringen. Boka er en dokumentarisk thriller der forfatteren i beste new journalism-stil forteller om hvordan to mannlige asylsøkere en kald vinterkveld i 2001 ble bortført av maskerte CIA-agenter, som førte dem inn i et ventende fly på en liten svensk flyplass. Dagen etter tortureres de av Mubarak-regimet i Egypt. Spørsmålet er om svenske myndigheter var involvert i saken. Flere europeiske land har hjulpet USA i jakten på terrormistenkte. Siden sporene etter CIA også fører til Norge, har forfatteren skrevet et nytt kapittel i den norske utgaven.

Lena Sundström har i flere år jobbet som programleder for tv-programmet Kalle fakta – Sveriges svar på Brennpunkt. Boka er også anmeldt i siste nummer av Prosa.

AleksijevitsjVi skal også sette spesielt fokus på Russland. Svetlana Aleksijevitsj nevnes i forbindelse med årets Nobelpris i litteratur. Hun vil fortelle oss om sin bok Krigen har intet kvinnelig ansikt. Aleksijevitsj er russiskspråklig journalist og forfatter, født i Ukraina og vokst opp i Hviterussland. Hun er en av de viktigste skildrerne av kvinners erfaringer i det sovjetiske samfunnet.  Med ovennevnte bok går hun imot den offisielle sovjetiske framstillingen av krigsinnsatsen under 2. verdenskrig.  Hun pirker borti og utfordrer Sovjetunionens idealiserte selvbilde og stolthetsfølelse etter krigsseieren og viser oss en annen virkelighet gjennom intervjuer med kvinner som kjempet i den røde armé som piloter, skarpskyttere, kanonkommandører og stridsvognførere.

Boka er oversatt av Alf Glad. Innslaget tolkes fra russisk til norsk av den statsautoriserte tolken Katerina Sandstø.

FigesVår andre Russlandekspert er historikeren Orlando Figes. Hans bok Hilsen ved midnatt, oversatt av Eivind Lilleskjæret, var blant de seks første titlene som ble innkjøpt under Kulturrådets prøveordning for innkjøp av oversatt sakprosa.

Figes fikk tilgang til et enestående materiale på 1246 brev utvekslet mellom to unge russere, Lev og Svetlana, mens Lev satt fengslet i en av Stalins arbeidsleire mellom 1946 og 1955. Dette bemerkelsesverdige forrådet av smuglet korrespondanse er den eneste kjente samtidige skriftlige skildringen av livet i Stalins gulag. Samtidig er det en rørende kjærlighetshistorie. På sakprosafestivalen forteller Orlando Figes om arbeidet med boka og om det harde livet i datidens Russland.
Kunne vi ikke fått til en samtale med oversetteren, sier kanskje du? Men populære oversettere er booket opp lang tid i forveien og ikke alltid tilgjengelig. I stedet skal forfatteren snakke med Svetlana Aleksijevitsj om situasjonen i dagens Russland i en samtale ledet av Julie Wilhelmsen fra Utenrikspolitisk institutt. Denne samtalen blir på engelsk og Katerina Sandstø tolker igjen, denne gangen mellom russisk og engelsk.

Som en kuriositet kan jeg også nevne at Åsa Moberg, som kommer til oss for å snakke om kjernekraft (under tittelen Kraften som splitter), og som er en kjent venstreprofil i Sverige, også er en anerkjent oversetter. Hun regnes som Sveriges fremste Beauvoir-kjenner og har oversatt Det annet kjønn til svensk. I tillegg er hun forfatter av den kritikerroste boka Simone og jeg. Tanker omkring Simone de Beauvoir (1997), som kom på norsk i 1999 – oversatt av Ellinor Kolstad.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s