Pseudonymitet, anonymitet og kollektivitet

Er kunnskapskilder på Internett brukbare?

Av Svein Askheim

Artikkelen om pseudonymitet, anonymitet og kollektivitet av Center for Vild Analyse som er publisert i Sakprosa 2014, reiser mange spørsmål som bryter med den vitenskapelige tradisjon. Denne debatten er imidlertid ikke ny: Wikipedia som publiseringsmodell og kunnskapskilde har vist seg å være både levedyktig, troverdig og populær i den grad at tradisjonelle leksikon og lærebøker kan bli utdatert.

Den vanligste måten å søke etter informasjon på i dag er å bruke en søkemotor på Internett, som for eksempel Google. Slike nettsøk oppfyller ifølge Center for Vild Analyse mange ønsker og krav til kunnskapsformidling: Formidling og vidensdeling handler om, at viden skal cirkulere uden nævneværdig friktion og hurtigt finde sin plads, hvor den gør mest nytte for samfundet, som vi kender det, og for vores vækst og konkurrenceevne.

Formidling av sakprosa på Internett gir en lang rekke pedagogiske muligheter i forhold til det tradisjonelle papirformatet, blant annet med multimedia. Digitalt format gir mulighet for raskere oppdatering og bedre dialog med brukerne i forhold til tradisjonelle kunnskapskilder.

Wikipedia er et leksikon som er skrevet på dugnad av bidragsytere under pseudonym. Kildekritikk i det uavhengige Wikipedia kan gjøres uavhengig av utgiver eller forfatter, og statlige institusjoner, multinasjonale selskaper eller andre makter kan ikke påberope seg autoritativ sannhet. Verdens største kunnskapskilde og et av verdens mest besøkte nettsteder demonstrerer at en forfatters vitenskapelige autoritet kan ta fokus bort fra innholdet i sakprosa. Pseudonym og kollektivt forfatterskap kan skape nærhet til leseren og gi en bedre formidling både av det faglige innholdet, tankene bak fremstillingen og tankeprosessene som fører frem til konklusjonen. Forskning på etterrettelighet i artikler på Wikipedia viser at formatet fungerer for generelle, folkelige artikler. De fleste artiklene er relativt enkle, og mange har referanseliste og internettlenker. Formatet fungerer imidlertid ikke for mer omfattende eller infløkte artikler, der det er nødvendig med grundigere kildekritikk.

Store Norske Leksikon er den nest største kunnskapsbasen i Norge og blant den norske Wikipedia-utgavens viktigste kilder. Brukerne av Store Norske Leksikon kan bidra tilsvarende som for Wikipedia, og etterretteligheten ivaretas av fagansvarlige, forfatterhistorikk, internettlenker og redaktører. I Norge finnes også mindre digitale leksika med begrenset mulighet for brukerne til å bidra, slik som Allkunne og Lokalhistoriewiki, som har signerte artikler og redaksjon. Norsk Digital Læringsarena er en læringsplattform som dekker flere fag i videregående skole.

Kunnskap må alltid settes i sammenheng med tid og rom, siden tenkningen har endret seg gjennom menneskehetens ulike tidsavsnitt. En forfatter lever ifølge Center for Vild Analyse innenfor et paradigme som danner grunnlaget for innholdet i det han eller hun skriver: Således får den humanistiske forsker også en ny og temmelig låst rolle: Han eller hun er tvunget til at være den entydige bærer af sit forskningsresultat. Det giver knas i formidlingsmaskinen, hvis man for eksempel hævder, at ens arbejde ikke blot er et stykke viden, men også en måde at tænke og udfordre tænkningen på.

Den vitenskapelige metode er en arv fra antikken som danner modell for all forskning. Likevel kan vi ikke sikre oss mot subjektive elementer i vitenskapsformidling, slik som grekernes kosmos og de kristne skaperverdier. Vitenskapshistorien var preget av systemtenkningen i opplysningstiden, mens tradisjonell, moderne vitenskap er delt i fagdisipliner og det skilles mellom kontinental og engelsk filosofi. I de senere år har den moderne tenkningen rettet oppmerksomheten mot språk og erkjennelse for å søke absolutt sannhet. Samtidig må kunnskap oppdateres stadig raskere for å holde tritt med kunnskapssamfunnet. Vitenskapshistorien viser at vi fremdeles har langt å gå hvis vi ønsker å oppnå full forståelse av universet.

Moderne teknologi er med på å viske ut mange skillelinjer i samfunnet. I dag er det diffuse skiller mellom konferanser, seminarer og fagtidsskrifter i motsetning til publisistiske fora med en løsere agenda og organisering. Kunnskap formidles til hele samfunnet og holdes ikke lenger innenfor ulike fagmiljøer. Med all verdens kunnskap tilgjengelig på Internett kan sannhet vurderes ved å kryssjekke flere nettsteder. Den som forfatter kunnskapen, formidleren, blir da ikke så viktig lenger, og dessuten kan noe som er helt sant, snart være utdatert og måtte revideres av nye forfattere. Sakprosa er en tolkning av virkeligheten, siden ytringer ikke kan ha et direkte forhold til sin gjenstand, og det er heller ikke klart hvordan ideen om virkeligheten skal forstås. Et blikk tilbake på vitenskapshistorien forteller at sannhet må ses i sammenheng med tid og rom.

Skoleelever er de største brukere av Internett til læring, og kvaliteten av tilgjengelig kunnskap har stor betydning. De har liten erfaring med kildekritikk, og mye innhold på Internett er av generelt dårlig kvalitet. For skoleelever er Wikipedia en enkel og nyttig kunnskapsbase, men den holder ikke mål som primærkilde. Muligheten til å kryssjekke informasjon på flere nettsteder har vi kun når det finnes gode kilder, slik som leksikon og læringsplattformer. I en læringssituasjon har redaksjon, forfatter og oversetter stor betydning for innlæringen; siden sakprosa skrives best av fagfolk. Feil i kunnskapskilden vil kunne forplante seg og skape misforståelser på flere plan i det pedagogiske opplegget. Helst bør skoleelever dessuten få tilgang til kunnskap på sitt eget språk.

Barn og medier-rapporten for 2014 fra Medietilsynet viser at norske barn bruker Internett, men at digitale læremidler nesten ikke finnes på norsk. Norske leksikon og læringsplattformer er foreløpig for lite utbygget til å kunne gi et bredt opplæringstilbud. Staten har gitt laptop til elevene, men lærerne mangler kunnskap, og IKT integreres ikke i undervisningen. Mens Norge ligger på topp blant 25 land i Europa når det gjelder tilgang til og bruk av Internett, ligger vi dårlig an når det gjelder digitale læremidler. Dette på tross av at Kunnskapsløftet lover gratis læremidler til alle elever i den norske skolen, som har blitt hengende etter i kunnskapsutviklingen de siste 20 årene. Digitale læremidler finnes på engelsk og andre språk, slik at mye kan rettes opp ved å oversette disse til norsk. Et mangfoldig utvalg av sakprosa med henvisninger til annen litteratur vil kunne bidra til muligheten for kildevurdering, slik at innholdet på Internett blir bedre og mer kunnskapsrikt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s