Ikke alt bør gjøres etter boka, eller: Oppskrift på en katastrofe

Kan man lage omelett uten å knuse egg? Ja. I hvert fall i følge noen kokebøker.

Av Bente-Lill Og Terje Øygard, kokebok-folk

Hvor vanskelig kan det egentlig være å lage en kokebok? Det er jo bare å sette sammen noen oppskrifter, ta bilder av maten, og sende sakene til en designer.

Deretter trykker du det på papir, binder det inn og sender produktet ut til tusenvis av norske hjem, hvor du i praksis blir en uspiselig besserwisser.

Når noe da blir riv, ruskende galt, har du trøbbel. Da kan du, flere år etter at du har begått en oppskrift som viser seg å bomme totalt, bli oppringt av en frustrert og gretten mamma som har oppdaget at kaka er umulig å lage, tre timer før sønnen hennes skal konfirmeres. Du har glemt boka for lenge siden, men for mammaen er dette personlig. Du har spasert inn på kjøkkenet hennes og fortalt henne hvordan dette skal gjøres. Og så funker det ikke.

Bilde

Innviklet utvikling

Heldigvis hører slike telefoner til unntakene. Og den beste måten å unngå dem på, er naturligvis å sørge for at alt er rett og riktig.

Men dessverre er det lett å gjøre feil underveis. I kokebokforfatter Henriette Schjønberg Erkens tid, for ca. 100 år siden, var det å utgi bøker en omstendelig prosess. Derfor er det ikke mange feil å finne i verkene hennes. I dag kan hvem som helst ved hjelp av kamera, pc og pågangsmot begå en kokebok i løpet av noen uker. Og det gjør hvem som helst. For hvor vanskelig kan det være, da? Spør konfirmant-mammaen om det.

Egentlig er det å lage en kokebok en utrolig mye mer kompleks sak i dag enn for 100 år siden. Vi har hauger med fonter, fotos i millioner av farger, avanserte layoutprogrammer og lynraske offset-maskiner. Og naturligvis Internett. Det er egentlig bare én ting som ikke har endret seg siden typografer håndsatte tekster med blytyper og vinkelhake: Sunn fornuft. Det antydes ofte at datamaskiner har en viss grad av intelligens. Ingen ting er mer feil. Disse maskinene, og programmene de kjører, gjør bare millioner av dumme ting utrolig raskt. Og i bakgrunnen sitter vi og ser på.

 

Jo flere kokker …

Det er ofte kokker som er kjendiser, som utgir kokebøker. Eller kjendiser som vil være kokker. Felles for de fleste av dem er at de flinke med mat, men ikke har nevneverdig peiling på hvordan en kokebok bør lages. I tillegg er de, i likhet med mange andre eminente kunstnere, ofte ordblinde. Men de har til gjengjeld andre tilganger: ivrige forlag, ambisiøse fotografer, kreative designere, høytflygende tekstforfattere, samt gjerne en ghostwriter i bakhånd. Med så mange kokker på laget må emballasje og presentasjon bli upåklagelig.

Da mangler det egentlig bare at tingene blir korrekte. Det mangler rett som det er.

For noen år siden fikk vi i oppdrag å gjennomgå og finpusse på en kokebok skrevet av en dyktig, hyggelig og kreativ norsk kokk. Gjennom en liten mannsalder har vi rukket å gjøre de fleste feilene det er mulig å begå innen oversetting, bearbeiding og produksjon av kokebøker, og det har gitt erfaringer som noen verdsetter. Denne boka var en fantastisk reise gjennom kulinariske opplevelser, men ting var litt hulter til bulter. Blant annet fant vi ut at det kunne være lurt å opplyse om at en deigbunn skal stekes før ting legges oppå den, og ikke etterpå; rekkefølge er essensielt når man jobber på et kjøkken. Det samme gjelder ingredienslister: Prøv gjerne å sortere dem kronologisk etter når den enkelte ingrediens skal tilsettes. Skal noe tilsettes en røre med egg og sukker, bør eggene være knekt og pisket før du gjør det. Bakverk med eggeskall blir ikke en suksess-kake.

Bilde

Kunstnerisk frihet

Slikt er barnemat å rette opp. Men ting blir mer vriene når kartet ikke stemmer med terrenget. I denne boka (eller var det en annen?) var det også en super skalldyrcocktail med sjøkreps. Problemet var at bildet som ledsaget oppskriften, ikke viste en eneste slik kreps. Derimot viste bildet blåskjell (som ikke var med i oppskriften) og gressløk (som i oppskriften sto oppført som dill).

Med konfirmant-mammaen friskt i minne kontaktet vi forlaget: Hva har skjedd, og hva gjør vi?

Forklaringen var at matstylisten og fotografen syntes bildet ble finere med skjell og gressløk enn med de opprinnelige ingrediensene. Dermed hadde de bare byttet dem ut. Vi har en mistanke om at de egentlig bare hadde gitt opp å få tak i blant annet sjøkreps. Nå var det uansett økonomisk uforsvarlig å få tatt nye fotoopptak, så dermed ble løsningen å endre oppskriften.

Dette skjer stadig vekk. Vi har knapt vært borti en kokebok hvor alle bildene er i overensstemmelse med oppskriftene. Det kan skyldes slurv, men som regel har stylistens kunstneriske ambisjoner nok veid tyngre enn hensynet til hva som egentlig skulle fotograferes.

 

Knallsterkt

De største fadesene skjer likevel under oversetting av utenlandske kokebøker til norsk. Og det er naturligvis mye mer morsomt å skrive om andres feil enn om egne:

I den danske oversettelsen av det italienske storverket Il cucciaio d’argento (Sølvskjeen, 1260 sider og 2,7 kilo tørrvekt) var det flere oppskrifter med ”villbjørn” (formodentlig i motsetning til ”tambjørn”, som må være noe helt annet). I løpet av prosessen fra oversetting via språkvask til korrektur og konsulentgjennomgang var det ingen som reagerte på at italienere skulle ha et nært gastronomisk forhold til bjørnekjøtt. Det ville neppe skjedd den gang teksten ble satt omstendelig for hånd av samvittighetsfulle typografer. Det måtte legges inn en ekstra side i alle de danske bøkene, hvor villbjørnen vek plassen for det korrekte «villsvin».

En kokebok fra Sør-Amerika kan ha gitt noen nordmenn en solid meksikansk smaksopplevelse. Boka kom opprinnelig fra USA, og i en av rettene skulle det brukes 400 gram ”red peppers” (paprika; til fire personer). Underveis til norsk ble dette til 400 gram cayennepepper. Feilen ble aldri rettet, men vi får håpe at ikke altfor mange har blitt skremt fra å feriere i Acapulco.

Hva kan vi lære av dette? Sannsynligvis ingen ting. Kanskje bortsett fra at vi nå kan lage flotte ting veldig raskt, men at selve kjernen – substansen – er like viktig, selv om budskapet fort kan drukne i klarlakk og pyntelister. Og at folk slurver. Men det gjelder naturligvis ikke deg og oss.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s