Ei saa peittää – fredagens flerstemte

«Mat skal spises, ikke likes!» er en setning som iblant flagrer gjennom hodet når barna rundt middagsbordet «ikke liker». Utbruddet (som jeg foreløpig har klart å holde innabords) er en replikk fra en film jeg så en gang. Den frustrerte forelderen i filmen må ha ment at mat er drivstoff, og ferdig med det. 

I våre dager, derimot, skal mat ikke bare likes (og være ernæringsmessig og etisk forsvarlig på alle vis), den skal også fotograferes og deles på sosiale medier, hvor den skal likes også av dem som ikke fikk smake.

Skal matbildene høste likes på sosiale medier, må kokken ha verktøyet i orden. Han/hun kan for eksempel skaffe seg en dings som kan stikke ut mat i former.

Bilde

I instruksjonsheftet, som pussig nok heter «Instruction & recipe guide» på alle språk, inkludert finsk, er det flere oppskrifter på dekorativ mat.Det handler mye om melon, men også ost eller skinke kan bli sol, stjerne eller sommerfugl. (Den kanskje ikke så overraskende opplysningen om at man kan stikke ut småkaker i forskjellige former, vies også plass.) Stort sett er det enkle prosjekter man oppfordres til å prøve seg på, som for eksempel dette:Bilde

Denne bloggens lesere ville utvilsomt vært i stand til å framstille de avbildede tingestene uten nærmere instruksjoner, men produsenter tar ikke sunt bondevett for gitt, så bildet ledsages av en veiledning i elleve (11) punkter.

På dansk heter denne kulinariske nyvinningen «frugtslikkepinde», på svensk er det «fruktklubbor» vi har med å gjøre. Den norske oversetteren lever opp til vår nasjonale identitet som et isspisende folk, så på norsk er det visstnok «fruktis» vi lærer å lage. Siden ingen av oppskriftene overhodet nevner noen fryser, må den norsktalende kokken eventuelt selv komme på at kuldegrader må til, og finne ut hvor kuldegradene kan skaffes.

På alle språk innledes prosessen med tre punkter tankevirksomhet (først valg av to frukter, deretter valg av stor og liten form til å stikke ut figurer med), så utføres første handling: «Skær begge frukter i skiver à knap 2 cm.» Den svenske oversettelsen er mer omtrentlig, her foreskrives «ca 2 cm tjocka skivor», mens den norske kollegaen har gått til den motsatte ytterlighet: «Skjær begge frukttypene i 1,9 cm tykke skiver.»

Utstikking av figurer og montering på pinne forklares over fem punkter, og dermed har man én frugtslikkepind. Heldigvis forteller det tiende punktet hvordan én kan bli flere: «Gentag overstående trin alt efter, hvor mange ‘slikkepinde’ du vil lave.» 

Når «alla klubbor du vill ha», er ferdig framstilt, trenger du ikke lure lenge på hva som skal gjøres med dem. Punkt elleve presenterer nemlig svaret, et svar som kanskje kan si noe om hvorfor Kalmarunionen ikke ble noen suksess.

Vi begynner på dansk: «Servér dem, og se, hvor begejstrede alle bliver – både børn og voksne.» Det er dejligt å kjenne en fruktkokk i Danmark. I svensk språkdrakt er begeistringen forsvunnet, men det kan jo skyldes at instruksen ikke nevner noe om å dele matkunstverkene: «Visa upp resultatet och njut av allt beröm från vänner och familj!» Den norske versjonen er like lite raus, men illustrerer i tillegg det norske behovet for anerkjennelse: «Vis fram og få masse komplimenter fra venner og familie om hvor kreativ og fantasifull du er!»

God fredag, god helg!

Annenhver fredag presenterer Oversattsakprosa under overskriften «Ei saa peittää» glimt av riktig prosaisk sakprosa fra skuffer og skap. Iblant også utilsiktet poesi.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s