Digitale læremidler

Av Svein Askheimfagansvarlig hos SNL, patroller hos Wikipedia

Askheim

Internett er vår største og nærmeste kunnskapskilde og erstatter for en stor del de tradisjonelle, som bøker og aviser. Denne utviklingen er revolusjonerende og foregår så raskt at den kan være vanskelig å håndtere.

I Kulturmeldingen i 2013 signaliserer Regjeringen at digitale kunnskapskilder skal sidestilles med tradisjonelle lærebøker. Dette er i samsvar med den økende bruk av Internett i samfunnet. Støtte fra staten gir mulighet for kvalitetssikring av innholdet i kunnskapskilder som kan brukes i skolen. Å oppdatere digitale læremidler og rette feil er større og viktigere oppgaver enn produksjon av nytt innhold. Kvalitet må gå foran kvantitet.

Kulturmeldingen ble fulgt opp av Bokloven i 2013, men Solberg-regjeringen varslet allerede før sin tiltredelse at denne loven aldri vil tre i kraft. Likevel kom radikale endringer slik at forfattere av e-bøker kan få kulturstøtte.

Fra 2014 gav Kulturdepartementet støtte til nettbaserte leksika. Regjeringen ønsker med dette å øke mangfoldet av fagredigerte og faglig kvalitetssikrede nettbaserte leksika på norsk. Store Norske Leksikon har 170 000 artikler og 450 fagansvarlige og får dekket halvparten av sine driftskostnader. Wikipedia på norsk har 400 000 artikler og har søkt om tilsvarende statlig støtte. Allkunne har 10 000 artikler og er statsdrevet. Lokalhistoriewiki har 17 000 artikler og er statsdrevet. Behovet for kunnskapsbaser på norsk dekkes langt på vei av disse leksikaene. Likevel er potensialet for digitale medier lite utnyttet i Norge, og kvaliteten på innholdet ikke godt nok  ivaretatt. Frivillig arbeid og offentlig støtte til kvalitetssikring må videreføres før vi kan si oss fornøyd.

Kunnskapsløftet lovet i 2004 gratis læremidler til alle skoleelever i Norge. Dette gav en rekke utfordringer for lærere, da elevene fikk laptop og fri tilgang til Internett i klasserommet. Lite er gjort for å utnytte digitale læremidler på en fornuftig måte slik vi ser i større land som Storbritannia og USA. Norsk skole legger vekt på allmenndannelse og har ingen tradisjon for instrumentell, fagsentrert og programmert undervisning. Fri bruk av hjelpemidler både i undervisningen og til eksamen er nytt for norske lærere og elever. Dette har skapt debatt om elever er tilstrekkelig modne til å benytte Internett som hjelpemiddel fremfor underholdning.

Fylkeskommunene har gått sammen om enkelte opplegg for å tilby gratis læremidler i videregående skole. Nasjonal Digital Læringsarena, NDLA, er en nettbasert læringsplattform som tilbyr undervisningsopplegg som supplement til undervisningen. Pedagogisk tilrettelagte multimediafiler er spesielt egnet til repetisjon av fagstoff.

Snudd undervisning (flipped classroom)  er en pedagogisk metode der elevene ser små videosnutter i forkant av undervisningen. Tar de det lett, kan de gå rett på oppgaver, trenger de mer tid, kan de se videoen om igjen. Når de møter til timen, kan læreren veilede elevene på deres individuelle nivå. NDLA har begynt arbeidet med å lage slike undervisningsopplegg.

Bring your own Device (BYOD) er en ordning der elevene tar med seg og bruker egne nettbrett og smarttelefoner på skolen. Fordelen er at de kan samarbeide fleksibelt gjennom digitale skyer, der også læreren har mulighet for å gå inn og følge elevenes arbeid og veilede underveis. Problemet med denne undervisningsteknologien er at elevene bruker Internett som underholdning i stedet for kunnskapskilde.

I takt med økende bruk av Internett i samfunnet skal kunnskap på norsk bli fritt tilgjengelig for alle, og staten skal bidra med støtte til kvalitetssikring av innholdet. Fremdeles utføres likevel det meste av dette arbeidet av frivillige og i skolen må læreren i stor grad lage egne undervisningsopplegg. Kvalitetssikring av kunnskap på Internett overlates i stor grad til elevene selv, og undervisningen blir dermed svært utfordrende for lærerne. Innkjøp av digitale læremidler og produksjon av multimediaundervisning haster og burde vært gjort før elevene fikk laptop.

Digitale læremidler finnes fritt tilgjengelig på markedet, men svært lite av denne kunnskapen finnes på norsk. Oversettelse fra engelsk og andre språk av digitale læremidler burde være det minste vi kan forlange for å oppfylle Kunnskapsløftet. Skolene har bredbånd og pc-er, mens programvaren mangler. Intensjonene i Kulturmeldingen om å sidestille digitale kunnskapskilder med tradisjonelle lærebøker kan være viktig for å intensivere produksjon av læremidler på norsk. Offentlig støtte til innkjøp av programvare og oversettelse til norsk haster for å gjøre fagkunnskap tilgjengelig for allmennheten og for å bevare det norske språk.

Advertisements

4 thoughts

  1. Tilbaketråkk: oversattsakprosa

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s