FLERE BØKER, MER FRIHET!

Italiensk bokmesse i fagforeningenes tegn.

Av Jon Rognlien – jon.rognlien@dagbladet.no

Hvert år samles utkantene av Italias bokbransje på «Più libri, più liberi», bokmessen for små og mellomstore forlag, i Roma. Direkte oversatt betyr navnet «Flere bøker, mer frie». Messen holdes i Palazzo dei congressi, et av de mest særpregede byggene i bydelen E.U.R., sør i Roma.

Mellom presentasjoner, debatter og et utall boder myldrer publikum rundt og blir tilbudt sannheter om de fleste mysterier, geometriske og magiske, kokebøker med og uten suspekte ingredienser, nyskrevet og oversatt lyrikk, gjør det selv-manualer og reisebøker til steder ingen skulle tru at nokon ville bu, enn si reise til.

Bydelens fulle navn er Esposizione Universale di Roma, altså Verdensutstillingen i Roma, som med brask og bram skulle avholdes i 1941. Av naturlige grunner ble ikke det noe av. Men bydelen var halvveis ferdig og er et monument over den merkelige stilblandingen av innbilt keisertid og modernistisk propagandisme, typisk for fascistepoken.

Bilde

Kongresspalasset er lite egnet for formålet. Det er et mareritt å bevege seg rundt der. Korridorene er smale og tette av boder og folk, italienerne stopper midt i strømmen, prater og gestikulerer. De fleste av trappene mellom etasjene er stengt, og bare én heis fungerer. Publikum haster av sted med spisse albuer, for selv om man aldri vet om forrige presentasjon er ferdig når den neste skulle ha begynt, er det trangt om plass og rift om stoler.

Bokbransjen i Italia har mange av de samme bekymringene som i Norge. De lurer på hvordan de skal tjene penger på e-bøker, de lurer på om trenden med husmorporno er på vei ut, de snuser etter mer nordisk krim som kan oversettes og bestselges. Andelen av oversatt litteratur har sunket fra 25 % til 20 %, men antallet titler har ikke gått så mye ned, til tross for krisa. Det er mye diskusjoner rundt hva disse tallene egentlig betyr.

I forbindelse med bokmessen la fagforeningen SLC (Sindacato per i Lavoratori della Comunicazione) og oversetterforeningen Strade (Sindacato dei Traduttori Editoriali) fram en omfattende rapport om levekårene for våre italienske kolleger. Den var lagd av IRES (Istituto ricerche economiche sociali), et forskningsorgan tilknyttet den faglige sammenslutningen CGIL (tilsvarende det norske LO, men klart til venstre i politikken).

Undersøkelsen, som ifølge forskerne hadde rekordstor oppslutning fra de spurte, framla mange interessante tall. 81,5 % av oversetterne er kvinner, og 91,4 % av alle oversettere har hovedfag (laurea) eller enda høyere som utdannelse. I det øvrige arbeidslivet i Italia har bare 18,7 % noe tilsvarende.

Kanskje noe overraskende for oss at de aller fleste oversetterne er mellom 25 og 39 år gamle. Dette blir forsøkt forklart med at svært mange gir opp yrket etter å ha prøvd noen år – når de oppdager at det ikke er mulig å leve et normalt liv av inntektene. Litt av det samme problemet har vi jo i den private tesktebransjen i Norge – unge uforpliktede talenter som ikke blir værende lenge nok til at rutinen pusher opp timelønna.

Det ble også holdt et internt møte i Strade, med uformelle diskusjoner om en rekke emner som opptar oversetterne. De store italienske fagforbundene av LO-type ønsker å orientere seg mer i retning av de frie profesjonene. På dette området har de vært altfor trege, bundet som de har vært til hovedforhandlingen mellom arbeidsgivere og fast ansatte arbeidere i industri, tjenestesektor og forvaltning. Nå virker de ivrige på å tilknytte seg oversetterne, kanskje fordi det kan være noe å skilte med når de skal prøve å framstå som aktuelle og orienterte om vår tids faktiske arbeidsmarked.

Trygd og pensjon

Oversetterne er i sjokk etter et statlig dekret om at de nå må begynne å betale inn til trygdekassen, noe de har vært fritatt for i kraft av å være autori med opphavsrett. De har samtidig vært fritatt for å få pensjon, bortsett fra minstepensjon på 1500 kroner måneden, i et land der levekostnadene kryper opp mot vårt nivå.

Det opprinnelige kravet fra staten var 30 % bidrag for «frie profesjonister», der omlag 1/4 skulle betales av oversetterne, resten av oppdragsgiver. Men ingen tror at forlagene vil betale. Om de skulle bli tvunget, vil honorarene bare senkes tilsvarende. De er uansett på vei ned, i en stadig beskere konkurranse.

Dekretet er deretter blitt stilt i bero, men man tror det vil dukke opp igjen, i en eller annen form. Uenigheten i Strade går på hvorvidt man skal prøve å insistere på å være autori og fortsette å ikke betale inn til pensjon, eller om man skal jobbe for en ordning som vil komme senere generasjoner til gode. Skeptikerne er redde for at det vil koste mange penger, med høyst usikkert utbytte. Det er vanskelig å få garantier, og hvis opptjeningen ikke kommer over en viss grense, vil pengene være tapt. Særlig for de litt eldre oversetterne kan det å betale inn til pensjon være penger ut av vinduet.

Honorarsatser og produktivitet

Foreningen jobber med å bygge opp en base der medlemmene melder inn hvilke honorarer de ulike forlagene tilbyr. Her er det mye som er uklart, fordi enhver kontrakt er individuell og nivået på honorarene varierer sterkt, også innenfor en og samme redaksjon.

Det er store motsetninger i foreningen rundt hva man skal akseptere som et minimum, og om det skal være et krav for å være med i foreningen at man ikke går under et visst nivå. Variasjonen er stor, fra rent gratisarbeide og «skambetaling» på 5 euro (a cartella, dvs pr. side = 2000 tegn), og opp til det anstendige nivået på 18-21 euro. Også 25 euro pr side skal forekomme. 12-15 er ganske vanlig. For å sammenlikne med Norge, der vi nå har 181 kr / 1000 tegn, varierer det i Italia altså mellom 0-22 og 89-106 kroner / 1000 tegn.

Det er også stor uenighet om produktivitetsnivå. En sterk gruppe hevder at det ikke kan regnes mer enn 3 sider pr dag (!), mens de fleste regner 8-10 sider. Og enkelte er også oppe i langt høyere tall, særlig for lettere oppdrag. Forlagene har som utgangspunkt 200 sider pr måned når de beregner tid for et oppdrag. Det tilsvarer jo 10 sider pr dag, hvis man ikke jobber i helgene, og vil gi en brutto årsinntekt på ca 290.000 kroner, dersom man jobber jevnt hele tida. I henhold til undersøkelsen fra IRES oppgir imidlertid omlag 60 % å tjene mindre enn 127.000 kroner pr år.

Det er altså nokså uklart hvordan ting egentlig forholder seg. Det kan godt hende at det skjer en viss underrapportering av inntekter, og mange driver jo – som i Norge – med en kombinasjon av litterær og kommersiell/teknisk oversettelse.

Fond for oversettelser

Det er også uenighet om utformingen av et forslag om et oversettelsesfond. Man kan se dette som noe tilsvarende våre innkjøpsordninger, altså en måte å skaffe offentlige midler til å støtte den oversatte litteraturen på. Men skal en slik ordning bare gjelde «fin» litteratur, eller må den gjelde alle? Skal støtten gå til forlagene eller bare direkte til oversetterne?

Her har initiativtakerne lagd en petisjon og skaffet en god del underskrifter, blant annet fra berømte forfattere som Claudio Magris. De har tatt rede på hvordan slike ordninger fungerer i land de har kjennskap til: Østerrike, Sveits og Tyskland.

Det er uklart hvordan et slikt fond skal styres, hvem som skal avgjøre hvor penger skal brukes, hvilke satser som skal være grunnlaget. Mange i foreningen er skeptiske, ikke minst fordi man i den nåværende krisesituasjonen har lite tro på at myndighetene vil ønske å bruke penger på noe nytt. Det er også mye sunn skepsis mot mulig kameraderi og klassisk nepotisme – en folkesykdom i Italia.

Det ble også fortalt om en helt ny praksis der deler av oversettelseshonoraret utbetales som royalties. Dette oppfattes som et forsøk på å begrense risiko for forlagene, men mange er samtidig positivt innstilt til tiltaket. Royalties kan virke som en spore til å yte sitt aller beste, og om ikke annet kan det gi et visst håp om en eller annen gang å kunne få en jackpot.

Advertisements

One thought

  1. Tilbaketråkk: oversattsakprosa

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s