Ei saa peittää – fredagens flerstemte

De siste par ukene har jeg brukt litt bekymringsenergi på et produkt – eller, som dagens brukerveiledning kaller det, apparat – som har en nøkkelfunksjon under neste ukes julefeiring. Nei, det er ikke juletrebelysningen det dreier seg om, men den flate platen som vi setter gryter og panner på, og som i fordums tid var en integrert del av komfyren. Nå heter den visstnok «platetopp» eller (litt mer umiddelbart forståelig) «koketopp», og den kan byttes ut uavhengig av stekeovnen. Akkurat det var unektelig kjekt for oss da vår gamle gikk i stykker. Overbevist av brennende vitnesbyrd fra foregangsfolk på kjøkkenteknologifeltet bestilte vi ny med induksjonsteknologi, noe jeg hadde tenkt skulle redusere stress- og irritasjonsnivået på kjøkkenet betraktelig. Foreløpig har det ikke slått til – den blanke, svarte platen fungerte ikke og har nå stått (eller ligget?) der til pynt i fjorten dager. Stikkord for alle middager (deri medregnet diverse varianter av spedbarnsmat) i denne perioden: ovnsbakt.

Men nå går vi en ny tid i møte! I går ble alle relevante deler byttet ut av en kvalifisert servicetekniker, og jeg har fordypet meg i bruksanvisningen. Etter to og en halv side med advarsler under overskrifter som «Fare for forbrenning!» og «Elektromagnetiske farer!» begynner jeg å lure på om jeg egentlig var godt nok orientert om hva jeg hadde dratt inn i huset. Overskriften «Fare for skader!» dukker opp to ganger – den danske teksten varier med «Fare for tilskadekomst!» på det ene stedet. Den svenske versjonen er enda rausere med utropstegnene, men jeg våger meg likevel videre til informasjonen om betjeningspanel og kokesoner. Av en eller annen grunn kalles det å bruke apparatet til det man trenger det til, for «programmering av koketoppen» (kogesektion/keittotason/spishällen). Det går hovedsakelig i tasting og trykking, selv om koketoppen faktisk også har en fysisk bryter. Denne er riktignok bare en løs magnet, formodentlig fristende for husstandens mindreårige medlemmer, så heldigvis finnes det også et eget avsnitt om hvordan man i nødsfall/nødtilstand/hätätila/nödläge kan få i gang kokesonene uten bryteren.

Jeg har klart å koke grøt til frokost, så programmeringen tar jeg nå på strak arm. Framtidig vedlikehold er det verre med. «Bruk et tilsetningsstoff for å vedlikeholde og beskytte koketoppen», står det. På dansk og svensk anbefales et «middel»/»medel». Jeg får saumfare de relevante hyllene på nærbutikken og se om noe virker tillitvekkende. Mer avansert matlaging enn grøtkoking vil det også bli: Bruksanvisningen inneholder en tabell over effektnivå og tidsbruk for oppvarming og tilberedning av diverse matvarer. Listen virker noe eklektisk, her ramses det opp hvordan man tiner dypfryst gulasj eller stuer kjøttrull – og et eget punkt er viet fritering av «Grønnsaker, sopp – panerte eller i øldeig, f.eks. sjampinjonger». Teksten er med andre ord oversatt uten kulturtilpasning, og jeg finner ingen hint om pinnekjøtt. Jeg får prøve meg fram når tirsdagen kommer.

Riktig god førjulshelg! Tips til romjulslesestoff følger lille julaften.

Image
Den nye tid. Husmorens Kokebok bliver dog evindelig.
Advertisements

3 thoughts

  1. Dette med koketeopp er interessant både rent praktisk og terminologisk. Man måtte ha ny, og oppsøkte en dertil egnet butik. Ekspertene durer i vei med salgspreiket sitt. Induksjonstopp eller «vanlig» keramisk? Pokkers greier å måtte ta stilling til for en som ikke liker å velge. Induksjonstopp er visst framifrå flott, men OBS: Den trekker uhorvelig mye strøm i en kort periode, noe som betyr at man ikke kan bruke stekeovnen samtidig, hvis toppen og ovnen er på samme kurs. Godt å vite, ellers står man der med induksjonstopp og stekeovn og tror man skal lage mat, men sikringene går! Altså ble det vanlig keramisk topp, som sikkert er mindre fjongt, men som har den fordelen at sikringene holder. Dog er den slett ikke er av keramikk, men av glass. Underlig.
    Terminologisk: «koketopp» er da et fjollete ord som må være tatt rett fra engelsk «cooking», som ikke betyr å koke, men å lage mat generelt. «Platetopp» er bedre en koketopp, men mon tro om ikke svenskene har den beste termen. «spishäll» betyr jo komfyrplate/-topp, som det jo faktisk er.

    1. Det kan du ha rett i, Einar – men stadig oftere er jo denne komfyrtoppen slett ikke toppen av noen komfyr, men en løsrevet plate plassert over en skuff eller tre med ymse innhold. Stekeovnen er et annet sted, for eksempel i øyenhøyde ved siden av kjøleskapet. Induksjonstoppen fungerer for øvrig fortreffelig, og det gikk fint å bruke både den og stekeovnen samtidig både julaften og mange andre ganger.

  2. Tilbaketråkk: oversattsakprosa

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s