Nytt håp for norskspråklig programvare?

Av Tom Helge Berglie, oversetter og kursholderBilde

Datalærebøker byr på en del spesielle utfordringer når de skal oversettes. Selvfølgelig er målet et godt, levende, moderne og korrekt språk. Men flyten i teksten blir avbrutt av fagord som må forklares, og kronglete kommandoer. Og hvilken språkversjon av programmet skal boka forholde seg til, den norske eller den engelske?

Blant bøkene jeg har oversatt, er Adobes bokserie «Classroom in a Book» om Photoshop (bildebehandling) og InDesign (layout og trykksaksproduksjon). Jeg har bakgrunn fra grafisk produksjon, som datajournalist og fagbokforfatter. For tiden driver jeg også med kurs og opplæring i bruk av kreativ programvare.

Adobes lærebøker er gjennomillustrerte verk med bildetekster, rammesaker, margforklaringer og kryssreferanser. Hovedteksten består mest av nummererte arbeidsprosedyrer, med forklaringer og utfyllende kommentarer innimellom. Bøkene er laget både for selvstudier og som grunnlag for klasserombasert undervisning, og det følger datafiler med til hvert kapittel.

Valg av språkversjon for bruk i bokteksten

Når det er snakk om kontorprogrammer som Microsoft Word og Excel, er det helt selvfølgelig å bruke de norske programversjonene når kommandoer og funksjoner gjengis i teksten. Det samme er tilfelle for bøker om operativsystemer som Windows. Men for Photoshop og InDesigns del valgte forlaget å bruke engelsk språkversjon i oversettelsen, og det til tross for at begge programmene foreligger i norsk språkdrakt.

Begrunnelsen var en enkel «vareopptelling» blant potensielle lesergrupper der det viste seg at de aller fleste foretrakk engelsk.

Årsakene til dette er mange, det viktigste har tradisjonelt vært prisen. De norske programmene selges enkeltvis, mens de rimelige pakkeløsningene, som kalles Creative Suite, ikke er tilgjengelig på norsk. Tidligere måtte man til og med vente noe tid på den norske versjonen, men nå for tiden foreligger vanligvis alle språkversjonene samtidig.

En annen forklaring på brukernes språkvalg kan ligge i behovet for hjelp og støtte, deltakelse i diskusjonsfora og bruk av opplæringsvideoer på nett. Det aller meste av slike ressurser foreligger på engelsk, og skal du stille et spørsmål eller gjøre et søk, nytter det lite å bruke det norske navnet på en kommando eller funksjon.

Oversette eller lokalisere?

Lesere og kursdeltakere har gitt gode tilbakemeldinger på dette redaksjonelle valget. De fleste leserne ser ut til å foretrekke å lese bakgrunn og forklaringer på norsk, men ønsker likevel å ha kommandoene på engelsk slik at de lettere kan utføre prosedyrene på sin egen datamaskin.

Både når det gjelder dataprogrammer og databøker kan man skille mellom å oversette og lokalisere innholdet. Lokalisering går dypere enn bare en språklig oversettelse, siden alle opplysninger tilpasses norske forhold. Et eksempel er trykkeritekniske forhold som ofte er annerledes i Norge enn i USA. Nytteverdien for leseren vil dermed være større ved å lese oversettelsen enn å lese den originale engelske teksten, selv om kommandoer og funksjoner er på engelsk i begge utgavene.

Et brukervennlig valg ville kanskje være å gjengi alle kommandoer både på engelsk og norsk. I tillegg til å være ganske tidkrevende, ville dette også kunne skape praktiske problemer, siden teksten ville bli lengre. I disse bøkene var det et krav å beholde sideskiftene fra originalen og absolutt ikke øke det totale sidetallet i boka.

Med en kommando som File > Save ville det naturligvis ikke være noe problem å legge til Fil > Lagre i teksten. Men noen kommandoer er lange, her er et eksempel fra InDesign:

Engelsk:               Type > Insert Special Character > Markers > Current Page Number
Norsk:                  Tekst > Sett inn spesialtegn > Merker > Gjeldende sidetall

Og hva skal man gjøre med illustrasjonene? Å ta nye bilder av menyer og paneler i det norske programmet, redigere dem så de passer i boka og plassere dem riktig på sidene ville sannsynligvis minst ha doblet omfanget av oversetterjobben. Og i tillegg burde vel alle datafilene som hører til oppgavene i boka, også lokaliseres.

Norsk på vei tilbake

I den siste tiden kan det se ut til at antallet brukere av norske programversjoner igjen er på vei opp, uten at det nødvendigvis skyldes et bevisst valg fra brukerens side.

Etter Adobes introduksjon av Creative Cloud er både lisensreglene og installasjonsrutinene for programvaren endret. Før valgte man språkversjon idet man kjøpte lisensen, nå gir en og samme lisens tilgang til alle språkversjoner. Og enda viktigere: Hvis ikke brukeren aktivt ber om å bruke en bestemt språkversjon, vil programmene installeres i samme språkversjon som operativsystemet, som de fleste av oss foretrekker å ha på norsk.

Mange brukere blir overrasket over dette og det er kanskje det spørsmålet jeg får oftest for tiden, nemlig «Hvordan får jeg tilbake engelsk versjon». Ikke desto mindre velger mange å beholde den norske versjonen som ble installert automatisk, og de lider neppe noen stor nød av den grunn. Denne utviklingen vil vi ta hensyn til i framtidige lærebøker, så det skal bli spennende å holde øye med bruksmønsteret i tiden framover.

Det bør uansett stilles strengere krav til Adobes innsats med den norske versjonen av programmene deres, for her er det mye rart og mange feil. I et av programmene har Adobe like godt oversatt det engelske ordet for lysbord, «light table», til «lett tabell». Og «No keyword» har blitt til «Nr. nøkkelord». Morsomme eksempler, men slike feil gjør jo ikke akkurat oversetterjobben enklere.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s