Flow for oversettere

Av oversetter Rune R. Moen

Nå som jeg har jobbet som faglitterær oversetter i noen år, er det én ting som stadig forundrer meg, og det er hvor vanskelig det alltid er å begynne på en ny bok. Alltid vanskelig, men iblant enda vanskeligere – et slikt enda vanskeligere tilfelle var boken Felicia försvann av Felicia Feldt. I denne boken, som er en datters oppgjør med sin mor, den berømte barneoppdragelsesguruen Anna Wahlgren, får vi del i forfatterens erindringsbrokker fra barndom, ungdom og voksenliv på en måte som kan virke ganske tilfeldig. Her springer kapitlene fra kasseroller og rå potet, via nypesuppe og kavringer til polpotte. Det sistnevnte er forfatterens eget ord, en kombinasjon av Pol Pot og en slik potte man har under sengen på hytta, et nyord for å beskrive den strenge moren. Nettopp den springende fortellermåten må ha vært årsaken til at det var så tungt å komme inn i teksten. Ved alle faglitterære verk jeg oversetter, danner jeg meg gradvis en slags begrepsramme som etter hvert gjør arbeidet med nettopp det verket jeg for tiden jobber med, noe lettere. Det at jeg nødvendigvis mangler denne begrepsrammen når jeg gyver løs på et nytt prosjekt, gjør at arbeidet i starten nesten uten unntak går langt tregere og virker mye mer knotete enn det gjør når jeg først er oppe i marsjhøyde og forsøker å cruise av sted. Min erfaring er at dette gjelder for så å si alle bøker. Selv det man i utgangspunktet skulle tro er svært lett å oversette, viser seg i begynnelsen å by på egne utfordringer. Først når begrepsrammen er på plass i underbevisstheten, føles det at arbeidet flyter lettere. Flow for oversettere.

ab4b0ce68f039605e57d0b5abc5d6d6f-imageDet dreier seg om sentrale termer som må på plass, termer som gjerne går igjen i teksten og utgjør et slags grunnlag for det som formidles. Eller det kan være egentlig ganske uvesentlige ord, men likevel ord som er spesifikke for det arbeidet som ligger foran en. I tillegg kommer den mer generelle stilen til forfatteren, noe som kan være ganske så umulig å sette fingeren på, men som likevel blir noe man som oversetter på en måte kommer inn i etter å ha jobbet seg gjennom en del av teksten.

Kontekst er helt vesentlig i oversetting, og alt man har av informasjon om en bok og temaet i boken, vil gjøre arbeidet lettere. Det at dette ikke er på plass når jeg begynner på et nytt stykke arbeid, gjenspeiles tydelig ved første gjennomlesing av den oversatte teksten. Den første delen har som regel preg av å være oppstykket og mangelfull, og det kreves mer arbeid før den i mine egne øyne passerer som godkjent.

Med Felicia försvann var det vanskelig å oppnå noen form for flow, men kanskje blir det lettere neste gang. All ny informasjon gir bedre utgangspunkt for å forstå andre ting senere. Og dermed er jakten i gang igjen. Holde øyne og ører åpne, lese og lære om nye ting. I jakten på flow. Alt hjelper.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s