Sommerlanglesning: Om å oversette Hegel

Av oversetter Dag Johnsen

I en av avdelingene på Oversatte dager på Litteraturhuset i Oslo i mars hadde jeg gleden av å lede en samtale om oversettelse av filosofi. De tre som holdt innlegg, var Ragnar Næss, som har oversatt Spinoza, Knut Johansen, som har oversatt Kierkegaard, og Lars Holm-Hansen, som har oversatt Heidegger og Gadamer. Holm-Hansen ga oss et blikk inn i oversetterens verksted, Johansen orienterte om en del vansker han har med den danske filosofen (hvis han nå var det og ikke bare teolog) og hvordan stilen hans bør te seg på norsk, og Næss fortalte om prosjektet sitt med å lage en virkelig god Spinoza-oversettelse.

Siden det er en uting med ordstyrere som prater for mye og ikke lar andre komme til orde, brant jeg stort sett inne med mine synspunkter om oversettelse av filosofi. Derfor dette innlegget.

Når en oversetter Hegel – som jeg har gjort – ser en fort at språket har forandret seg enormt på to hundre år. Det språket Hegel førte, er henimot uforståelig for moderne tyskere. Ordene er beholdt, men mange av dem har endret betydning, og ingen tysker ville i dag finne på å si det samme på samme måte og benytte samme syntaks som Hegel, eller Kant for den sakens skyld. Men for to hundre år siden var det annerledes. I Juridisk ordliste fra 1929 skriver jussprofessor Nikolaus Gjelsvik at når en skal oversette, er ikke ordene det vanskeligste. Det som skal oversettes, er meningen. De romerske juristene snakket slik de skrev, sier han, men oversetter en dem ordrett, blir de uforståelige. (Om en tar et avsnitt fra Hegel og setter inn i en oversettermaskin, Google Translate f eks, kommer det ikke noe forståelig ut.) En som oversatte skjønnlitteratur fra russisk, sa en gang at det var vel så viktig å kunne norsk som russisk i det arbeidet han gjorde. Så når oversettelsesarbeidet går ut på å få filosofen til å snakke norsk, er det vel så viktig å gjøre syntaksen norsk som å finne gode norske termer for de tyske, selv om dette også er viktig.

Dette er selvsagt viktig uansett hva en oversetter, men det må gjelde i enda større grad når en oversetter filosofi, for det som skal oversettes, er ord som skal uttrykke tanker, noe vi skal forstå. Riktignok er det mange tåkefyrster i filosofien, men skikkelig filosofi er det bare dersom ordene uttrykker noe som bør være forstått og som kan gjengis på en forståelig måte. Filosofen kan selvsagt ha forstått ting galt, men en gal forståelse er også en forståelse, og blir den klart uttrykt, kan den korrigeres. (Dette er for øvrig et viktig poeng i Hegels filosofi.) Og uansett kan en forklare ordspill, tvetydigheter osv i noter.

Når en oversetter filosofi, må en forstå det filosofen er ute etter å meddele. Når Knut Johansen i nevnte samtale sa at han ikke har forstått noe av den filosofen han har oversatt, kan det enten ha vært en form for koketteri eller et forsøk på å komme kritikk i forkjøpet. Eller så var det ironisk (Søren Kierkegaard habiliterte seg med en avhandling om begrepet ironi), men ironi er vanskelig, og var det det, er det ikke godt å vite hva han mente. Et av Knuts hovedpoenger var at han må prøve å gjengi forfatterens stil og ånd i oversettelsene sine. Vel og bra, men jeg tviler på at det er mulig dersom han ikke har forstått ham. En videre diskusjon av dette blir lett en filosofisk diskusjon, så jeg stopper her.

Siden dette skrives like etter Søren Kierkegaards bursdag, kan det være grunn til å nevne at Peter Thielst for noen måneder siden skreiv en kronikk i Politiken der han stilte spørsmål om en ikke måtte modernisere dansken til danskenes nationalfilosof fordi danskene ikke forstår ham lenger. Og tyskerne har samme problem med klassikerne sine. Gadamer var ikke dum da han sa at vi bare så vidt har begynt å forstå Hegel. Han visste godt at hundre år før mente «alle» at de hadde forstått ham, og en viktig grunn til at han kunne si noe sånt, var at ordene har skiftet mening  og at moderne tyskere altså ikke snakker sånn som tyskere gjorde på begynnelsen av 1800-tallet – og at nettopp dette er en viktig grunn til at Hegel er vanskelig å forstå. Jeg kan ikke dy meg for å sitere Kierkegaard: «Ordene er til for å skjule tankene – at man ingen har». Det kunne han si fordi han hadde lest sin Hegel og visste at det bare er i språket at en kan gjøre rede for hvilke tanker en har – om en da har noen.

Oversette betyr å sette over. Nå som alle fjorder og sund skal ha bruer eller tuneller, kan det være på sin plass å minne om hvem det var som satte over. Det var fergemannen. Og om båten var liten eller den som skulle over var spesielt tung, fikk han la bagasjen bli igjen. Når vi oversetter, må vi gjøre det samme, for det er innholdet vi vil ha over, ikke den formen det hadde på den bredden det forlot. Vi må kle av det den språklige formen det hadde, ta innholdet over og kle det i en ny form på den andre sida. Vi forlater den formen meningene kledde seg i, og kler dem opp igjen i det andre og moderne språkets drakt (det er derfor det heter språkdrakt). Slik må oversetteren krysse tidas elv. Og er det ikke mulig, kan det bare være fordi originalteksten er uklar eller har mistet enhver aktualitet. Og siden det er meningen – tekstens ånd – han oversetter, er dette – til forskjell fra det spiritister driver med eller det en kanskje kan lære på engleskoler – virkelig åndemaning: Oversetteren maner fram filosofens ånd fra de døde bokstavene. Og for å bli hos fergemannen:  Kharon, som satte de døde over elva Styx, tok med seg sjelen over og forutsatte at den fikk en ny ham på den andre sida. Oversetterens oppgave er å gi teksten et nytt liv på det andre språket.

Alle fag har sin egen terminologi, filosofien også. Aristoteles viet et helt kapittel i Metafysikken til filosofiske ord. Men ser vi nærmere etter, ser vi at det dreier seg om ord fra dagligtalen, altså ord som alle andre også bruker, men som filosofer ofte trenger. Grunnen til at en kan si de er filosofiske, er at de er allmenne, de må brukes uansett hva det er vi snakker om. Og det er ord som «ting», «det der», «noe», «vesen», osv. Den viktigste forskjellen på disse ordene og den latinen medisinerstudentene må lære før de kommer ordentlig i gang med studiet, er at det ikke går an å peke på vesenet eller begrepet det der på samme måte som anatomen peker på et leggbein og dermed har forklart hva et leggbein er for noe. Men uansett må vi huske at Aristoteles skrev på sin egen samtids dagligspråk – han hadde ikke noe annet. Vår tids språk vil også komme til å forandre seg, hvordan vet vi ikke. Derfor er oversettelse ferskvare.

Det er nok ofte rett at en filosofs eller filosofis ånd også gir seg uttrykk i stilen. Men å gjengi en stil når syntaksen er svært forskjellig fra vår, er en svært vanskelig øvelse. Når Hegel skal oversettes, er det likevel kanskje enklere, for han oppfordret studentene sine til å unngå vanskelige latinske ord når en hadde gode tyske, og la vekt på en omgangsspråklig måte å uttrykke seg på når en skriver filosofi. Til studentene sine i Jena sa han ifølge Karl Rosenkranz i boka om Hegels liv mellom annet følgende: «Dersom en vil fiksere begrepet, har vi et middel som dels realiserer et slikt mål, men som også kan være et farligere onde enn slett ikke å begripe, nemlig den filosofiske terminologien, som består av ord som er konstruert til dette bruket med utgangspunkt i fremmede språk, nemlig latin og gresk. Jeg vet f eks ikke hvorfor uttrykket kvantitativ forskjell skulle se mer presist ut enn om vi sier forskjellig størrelse. Egentlig er det viktigste i et folks kulturelle dannelse å kunne uttrykke alt på sitt eget språk.» Og videre: «Denne fremmede terminologien, som dels er unyttig og som dels blir brukt feilaktig, blir nettopp et stort onde fordi den gjør begrepene, som i seg selv er i bevegelse, til noe fast og fiksert slik at sakens ånd og liv forsvinner, og filosofien reduseres til en tom formalisme, og intet blir da lettere enn å tilegne seg denne terminologien og bruke den til å fare med vås. Men de som ikke behersker terminologien, tror at det som sies, er svært vanskelig og spesielt dypt. Nettopp dette er det som gjør denne terminologien så forførerisk, for det er svært lett å tilegne seg den. Og det er desto lettere å uttrykke seg i den, fordi jeg kan tillate meg å si alle mulige meningsløsheter og trivialiteter bare jeg ikke skammer meg for å snakke til folk i et språk de ikke forstår.» Selv pleier jeg å spørre meg «ville jeg sagt det samme sånn?» som en slags siste test på om oversettelsen er passabel, men jeg får selvsagt ikke alltid like gode svar. Men siden det tar lang tid å oversette filosofi, må jeg kunne si som sofisten sa om gudene: Saken er vanskelig og menneskelivet kort. Uansett kan Hegels resonnementer være vanskelige nok å følge om en ikke i tillegg skal ha problemer med ordene og syntaksen hans. En fergemann som setter passasjerene til å ro, er en dårlig fergemann.

Den som vil oversette filosofi, må selvsagt kjenne ordenes betydninger slik de har endret seg gjennom filosofihistoria. Og ulike filosofer har brukt samme ord i ulik betydning, og det må oversetteren også kjenne til. Dette må han ta hensyn til når han oversetter. Og fordi flertydige ord har differensiert seg, eller fordi vårt språk ikke har ord som rommer de samme flertydighetene som det språket filosofen brukte, men derimot andre, må oversetteren foreta valg som noen ganger kan utvide, andre ganger innskrenke tolkningsmulighetene i forhold til det spennet originalteksten har. Dessuten vet han som sagt ikke hvordan hans eget språk vil utvikle seg, og derfor heller ikke hvor lenge det som ser brukbart ut i dag, vil holde.

Det er i Hegels ånd å oversette ham slik at han blir mulig å forstå for enhver som er interessert. Rosenkranz forteller at Hegel også sa følgende til studentene sine i Jena:  «Han protesterte på det innstendigste mot forestillingen om at filosofien ut fra sin natur bare kunne være noe for noen utvalgte, som om den krevde et slags aparte geni eller en egenartet konstitusjon. ‘Det må kort bemerkes at filosofien som vitenskap om fornuften både ut fra sin egen natur og sin allmenne måte å være til på nettopp er til for alle. Riktignok nås den ikke av alle, men det er ikke det det er snakk om, like lite som at alle mennesker blir fyrster. Det opprørende er at det kan hevdes at noen mennesker står over andre fordi de er forskjellige av natur, som om de skulle være vesener av en annen art.’»

Hegel sier at språket er åndens tilvære. Altså om du spør hvor ånden – meningen eller forståelsen – holder til, er Hegels svar «i språket». Og han mener språket helt generelt, et hvilket som helst språk, eller sagt på en annen måte: Alt som har mening, kan uttrykkes på et hvilket som helst språk. Og særlig norsk. Norsk er et utmerket språk å tenke på (eller i). Arne Næss sa en gang at han hadde lurt mye på om det egentlig går an å tenke på engelsk. Han mente nok at det gikk an, men om tankene skulle bli noe bedre av at de ble uttrykt på engelsk, var han nok mer i tvil om. Og Hegel, som la sånn vekt på forandring, ville kunnet uttrykke seg vel så godt på norsk, siden vi i større grad orienterer oss etter verbene, og de fikserer ikke tankene på samme måte som substantivene, som tyskerne i større grad orienterer seg i forhold til. Vi kan bruke som-setninger der tyskerne lager seg substantiver, teksten blir litt lengre, men det fins neppe noe «som ikke enten er eller gjør noe som …»

Når jeg oversetter Hegel, skulle jeg gjerne vært spesialist på talemålet i Stuttgart i 1770-åra. Det er jeg ikke, og ikke kjenner jeg noen som er det heller. Og kanskje ville det ikke ha hjulpet. Men at den som oversetter, må forstå hva filosofen må ha ment, anser jeg for å være helt nødvendig for at en oversettelse skal bli god. Målet er oversettelser der oversetteren har forstått hver setning, men da holder det ikke å forstå hvert enkelt ord, for setningenes mening framkommer først i en forståelse av det hele, for det er det hele som er det sanne, forsikrer filosofen. Derfor er altså syntaksen vel så viktig som selve ordene. Jeg begynner og slutter med å flytte ordene rundt i setningene, og ofte finner jeg ut at jeg må bruke andre ord enn dem jeg først begynte med eller dem som står i ordbøkene, og da har jeg god hjelp av synonymlistene i Duden. Målet er at hver eneste setning er forståelig i den sammenhengen den står i som del av verket som helhet.

Det er ikke mange setninger hos Hegel som ikke kan oversettes på minst fem måter. Oversetteren må hele tida velge. Jeg gjør gjerne rede for hvilke valg jeg selv har tatt i oversettelsene mine, og jeg blir takknemlig for forslag til forbedringer og blir gjerne gjort oppmerksom på eventuelle misforståelser jeg kan ha vært offer for. Det kommer stadig nye til som vil være interessert i filosofi, og som fergemannen må vi nok regne med å ta både en og to turer til.

Advertisements

2 thoughts

  1. I egenskap av deltaker på det ovennevnte seminaret om oversettelse har jeg en del kommentarer.
    Dag Johnsen skriver:
    Når en oversetter Hegel – som jeg har gjort – ser en fort at språket har forandret seg enormt på to hundre år. Det språket Hegel førte, er henimot uforståelig for moderne tyskere. Ordene er beholdt, men mange av dem har endret betydning, og ingen tysker ville i dag finne på å si det samme på samme måte og benytte samme syntaks som Hegel, eller Kant for den sakens skyld.
    kommentar:
    Det som sies her lyder intuitivt riktig, samtidig opplever jeg at å si at «språket har forandret seg enormt på to hundre år» og at Hegels språk er nærmest uforståelig for moderne tyskere er problematisk. Dette måtte i alle fall begrunnes. Har Johnsen eksempler? Jeg er medlem i en tysk forening for ottomanisme og tyrkiakunnskap (GTOT) og de brevene som kommer derfra i dag skiller seg ikke mye fra Hegel eksempelvis mht syntaks (de er om mulig enda mer «latiniserende»). Så jeg tror at Johnsens tese bør kontretiseres og utdypes mht hvem er «moderne tyskere»? Er det forretningsmannen, bonden, utfrika ungdom? Og hvilke eksempler finnes på at moderne tyskere ikke forstår…. At ordene er beholt, men har endret mening lyder rimelig, men en 8-10 eksempler ville gjordt seg.
    Jeg stopper her, har mange flere kommentarer, men vil gjerne ha tilbakemelding.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s